Ikke bruk energi på de

Når man velger og gjøre noe utenom det vanlige så får man høre det. Når man velger å prøve noe nytt så blir man sett på. Å velge en jobb som Forever er kanskje ikke noe alle ville gjort. Tiltross for at absolutt alle kan! Men jeg gjør det. Og jeg koser meg med det. Selvom jeg ikke jobber fulltid enda så stortrives jeg med det jeg gjør. Igår kveld satt jeg med det i flere timer, fordi jeg svarte på spørsmål og engasjerte andre mennesker og jeg får kontakt med folk. Det er så gøy. 

Jeg kan velge selv når jeg vil jobbe og når jeg ikke vil. Jeg har det veldig morsomt og fremover nå er det så mye eventer og spennende ting som skjer og jeg skal delta. Det blir utrolig gøy!

Så er det de da, som av en eller annen grunn føler for å må si noe. Akkurat som at det er greit og slenge med leppa fordi det er en uvanlige måte og jobbe på. Men er det egentlig det? Forever har jo eksistert i 40 år og står like stødig enda. Kan man da si at det er uvanlig? Og det er vel heller ingen hemmelighet at netthandel, nettbutikk, blogger, instagram osv er alle helt nye former å jobbe på. Tilogmed butikkene nærmer seg og være selvstyrt med ubetjente kasser osv. De vil aldri bli 100% selvstyrt, jeg også skjønner det. Men det vil bli et mindre behov for ansatte i de mengdene det er idag. 

Enten så tror du på det og gjør det, ellers så tier du stille og lar det være. Jeg har bestemt meg for at jeg ikke gidder å bruke energi på de som er negative til dette. Det gjør ikke meg godt, dermed trenger ikke jeg omgås de menneskene. Jeg har mine mål, de har sine. Også får vi la det være med det.

Så får vi se. Jeg skal stå på og idag går det rimelig bra!

<3

Så koselig.

Idag dekket jeg bordet, pyntet opp og lagde middag. Idag fikk vi nemlig storfint middagsbesøk og jeg virkelig elsker når jeg kan pynte, fikse og ordne. Jeg er stolt av å ha gjester i huset mitt og jeg åpner gladelig opp for de fleste. Det er så koselig og følelsen av å kunne vise frem noe som er vårt, ja den er helt magisk. 

Vi spiste og vi koste oss. Det er så stas når de rundt oss øsnker og komme innom. Vi er så takknemlig for at vi har et så godt forhold til familien vår. En dag som denne gir så god energi og så masse gode følelser. 

Nå er babyen lagt og jeg sitter og jobber. Idag renner bestillingene inn og jeg har fått gitt masse tips og råd til forskjellige kunder. Virkelig takknemlig for alle de som velger å handle av meg og spørre om råd. 

Nå er det å jobbe litt til før det er natten og en ny dag imorgen. Tusen takk for besøket, vi storkoste oss. 

<3

Mens de andre sover.

Etter at jeg begynte med alle kosttilskudd igjen og virkelig ta vare på meg selv så kjenner jeg en energi jeg ikke har hatt på en stund. Jeg våkner til samme tid hver dag og jeg prøver å legge meg til den samme tiden hver dag samtidig som jeg gjør det som er bra for meg. Det virker, idag våknet jeg til vanlig tid. Hele huset sov enda og jeg listet meg ned, kledde meg og tuslet ut. Det var tåkete og overskyet men hva gjør vel det når en herlig humring ønsker meg velkommen. Jeg slapp ut Trollet, foret og vekte hønene. 

Alle fikk mat og vann og jeg fikk plukket egg. Hele 11 egg hadde det kommet i natt og jeg er super fornøyd.

Dette er den som har kommet siden fredag forrige uke. Pluss ett brett vi har tatt inn selv. Så nå kan vi trygt si at vi har egg tilsalgs igjen. De er flink disse damene. De nye frøknene trives og er ikke like redde for meg lenger. De har begynt å lage koselyder når jeg kommer inn der. 

Å starte morgenen på denne måten er så godt. I stillhet og ro. 

Nå er det tid for å lage frokost og vekke resten av huset. Idag er det nemlig ei som skal i bursdag, en som skal til en kompis og sistemann til ei venninne. Mens jeg, jeg skal fylle fryseren med brød.

Hva skal du idag? 

<3

Årets viktigste legetime.

For et par år siden tok jeg min første celleprøve. Etter masse trøbbel i flere år fikk jeg endelig somlet meg til legen. Heldigvis. Jeg var 27 år gammel og hadde aldri tatt en celleprøve før. Til tross for tre fødsler var det ikke gjort etter noen av de.

Siden Celine meldte sin ankomst har jeg slitt med utrolig mye etter keisersnittet og når jeg endelig fikk tatt disse celleprøver var det helt tydelig hvorfor. Jeg hadde grove celleforandringer i grad tre med smitte av hpv viruset. Og ingen visste hvor lenge dette hadde vært tilstede. Jeg ble tatt veldig seriøst og en uke etter svarene kom ble jeg konisert første gang.

Jeg var livredd, ordet kreft var overalt og legene meget bekymret. Ikke fordi det var så store forandringer men fordi ingen visste hvor langt det var kommet.

Heldigvis gikk det strålende og de klarte og fjerne alt. Til et halvt år etterpå. Da var det forandringer igjen men i mildere grad. Med andre ord jeg måtte ta enda en ny vevsprøve. Disse viste seg og være fine. Gudskjelov.

Idag er det bare oppfølging. Men for meg er ikke det bare. For meg er det det viktigste jeg gjør i løpet av året. Jeg husker så godt følelsen det var å det vil jeg ikke oppleve engang til. Forandringer kan jeg takle men det å ikke vite hvor langt tid det er gått. Det var forferdelig. For celleforandringer er ikke farlig i seg selv. Det er sammen med lang tid og hpv smitte det ender opp med kreft. Og der er ikke jeg.

Og dit ønsker jeg ikke komme. Så da er det bare å følge opp.

💜

Fornøyde damer

Idag har jeg puslet litt inne hos damene mine. Jeg har slått de sammen nå og det gikk så fint. Så nå har vi alle i en binge. De har fått ny flis, påfyll av vann og høy. Høyet elsker de å romstere og rote i mens noen bare må lage seg reder i det. Det er så koselig å drive der inne. Man blir så rolig. Idag var det flere av de som la egg mens jeg drev der. Riktig nok litt furtne siden de måtte legge det på gulvet i og med jeg skiftet underlag i rugekassen.

Nå kommer eggene som perler på ei snor, både de nye og de gamle frøknene legger jevnt og trutt, vi får vel mellom 15 og 30 egg i døgnet og det er vi strålende fornøyd med. De gir rom for masse baking, eggemuffins og omeletter til frokost. I tillegg så selger vi ett brett her og ett brett der.

De er så fine disse damene. Og de kakler og prater og holder på, helt rart og se hvordan de har egne regler for hverandre og hvem som skal spise etter den osv. Jeg er jo en del ute hos de så jeg legger merke til de små tingene. Blandt annet så må vi nok inn med en hane til snart for jobben har nok blitt for stor for gamlefar nå.

Men det er ro og glede der ute så det får vi ta når det kommer.

Det er godt å pusle litt og spesielt når man ser at dyrene setter pris på det. Jeg er i allefall meget takknemlig for eggene di gir og for at disse damene bor hos meg 🙂

 

<3

Endelig fått pyntet litt

Siden vi flyttet har alle trekassene mine stått i boden. Siden vi skal male har jeg ikke ville hengt de opp. Men idag fikk jeg endelig opp noen av de, dette har jeg tenkt på en stund og de er jo enkle og flytte på når vi skal begynne.

Jeg ble veldig fornøyd og nå blir det så koselig når det er mørkt ute.

Trappen ble ikke noe mindre fantastisk nå altså, det er så morsomt når man finner sånne små løsninger som man blir veldig fornøyd med. Jeg kribler etter å begynne med å male, heldigvis er det ikke lenge til vi skal igang. Vi kommer liksom ikke helt på plass før det er gjort.

Jeg er så glad i disse gamle trekassene mine og de passer så godt inn i huset her. Du vet, et gammelt hus må jo ha gamle ting.

<3

Å sove med barn

Det høres så koselig ut, å kunne sove med babyen på armen og bare kose. De fleste vet at dette ikke er sant, i allefall ikke her i huset. Jeg har vært bortskjemt med sovebabyer alle fire gangene. Men den minste prinsessen har i noen perioder den siste tiden funnet ut at det å stå opp klokken 00.00 er bra. Mamman er ikke enig og i jakt på søvn har hun endt opp i sengen vår. Men jeg kunne jo like gjerne ha stått opp.

For herlighet, det er ben og armer overalt, hun klatrer rundt i søvne og for oss andre er søvn en mangelvare. Jo mindre de er jo større plass tar de. Altså, jeg mener, hvordan i alle dager kan en liten frøken på 70 cm ta en hel dobbeltseng for seg selv og fortsatt ikke ha nok plass? Det er for meg helt uforståelig. Hun bruker bokstavelig talt hele sengen og det er virkelig ikke mulig for meg og sove der.

Jeg må jo le, for jeg vet at om et år eller to så savner man dette men det er virkelig en umulighet å sove med denne i sengen. Hun er jo så aktiv. Om hun skulle ha tid til å kose litt så er det fordi hun klatrer over deg i jakten på en enda bedre liggestilling enn hun hadde.

Jeg kan våkne med et ben i panna eller et hodet borret inn i magen. Hendene hennes er jo rene mordvåpnene om natten. Det kjennes hvertfall sånn ut når hun i nattens mørke får inn en høyre sving som treffer så godt at du mistenker at du ender opp som blind.

For ikke snakke om bena, de lever jo helt sitt eget liv, jeg tror ikke de er festet til kroppen hennes engang, de er jo OVERALT. Hvordan er det mulig liksom?

Men uansett hvor mange spark eller uansett hvor urolig denne lille frøkna er så er hun så veldig søt. Hun henter seg godt inn på det. Så da kan jeg bare miste litt søvn om natten, for hun trenger jo faktisk mamman sin litt. Og det skal hun få, så lenge hun behøver.

Sover du med barnet ditt? Er det like urolig som hos oss?

<3

Mitt neste prosjekt.

Jeg pusler jo inne i huset når jeg kan, nå er jo soverommene her ferdig og det gjør rom for et nytt prosjekt. Vi har et rom som er oppført som soverom i huset vårt. Jeg er ikke enig i det ettersom det egentlig er en liten gang som fører fra kjøkkenet, til et av badene og ned igjen i første etasje. For meg er ikke dette noe vi kan bruke som soverom ettersom jeg da føler vi låser badet. Jeg ønsker nemlig ikke at noen skal igjennom mitt soverom for gå dit, samtidig som at det hadde vært stengt når ungene sov om de hadde rom der. Derfor har jeg tatt det som kontor.

Helt perfekt, lyst og luftig med masse utsikt. Bare litt for blått for min smak. Det samme med tapeten, jeg blir stresset av å være der inne og derfor er dette neste prosjekt.

Det blir morsomt og jeg tror resultatet blir veldig bra. Det er bare å komme igang. Men aller først må vi finne ut hvem farge vi ønsker, vi skal nemlig ha samme farge her som i stuen og de andre rommene for å knytte huset mer sammen. Vi heller nok mot en grå nyanse ettersom det er så mye men foreløpig er vi usikre.

<3

En utrolig god morgen

Jeg våknet brått av vekkerklokken min, sjekket klokken og trodde vi hadde forsovet oss, det hadde vi ikke. Jeg tuslet stille ned og vekte barna, de sto opp og gikk for å ordne seg på badet mens jeg gikk opp for å lage frokost. Som alltid møtes vi rundt bordet klokken 0700. Det var så koselig. De skravlet og fortalte om uken sin hos pappan før vi kledde på oss og gikk ut. De syns det er stas med de nye hønene og vi ble derfor enig om å ta en tur innom de for å skru på lyst og fore både hest og høns før vi gikk.

Det var ikke lurt. Vi glemte tiden og måtte forte oss til bussen, når vi kom ut på veien var bussen allerede på busslommen og jeg skjønte at vi ikke kom til å rekke det. Vi tok en sjans, kom oss på riktig side av veien og viste tegn til at de ville være med. Heldigvis stoppet bussåføren med et smil. Ungene fortalte hvorfor og han bare lo før han sa at det var riktig av de og gi dyrene mat først.

Jeg tok med meg Millie og Eva Amanda og gikk videre, lettet over at de kom seg med bussen. Idag var det kaldt, og derfor ekstra stas når solen sto opp. Herlighet så nydelig det er nå. Solen kom sakte men sikkert og smeltet nattens frost før den begynte og varme.

5,5 km i herlige vær er virkelig godt for sjelen. Nå er jeg skikkelig klar for resten av dagen og bare lillemor er i seng skal jeg jobbe litt både inne og ute. Her er det som vanlig fullt av prosjekter i større og mindre grad.

Har du hatt en god start på dagen?

Lag deg en fin dag.

<3

Tidenes kløne.

Idag mens vi holdt på ute slo det meg. Jeg driver fortsatt å trener opp fingeren og det kommer jeg til å gjøre en stund. Den har lett for å bli stående mens de andre er i bevegelse. Dermed slår jeg meg mye. Det kan jo være bra for jammen er det vondt. Så vondt at jeg kan bli liggende i knestillig og bli skikkelig kvalm. Det blir jo automatisk lettere å huske å få den med seg hver gang den er vond.

Men jeg gir meg ikke. Og det syns. Jeg konstaterte idag hvilken kløne jeg er. For å ikke snakke om at jeg sitter med en kortere finger, så har jeg brent meg litt skikkelig på andre hånden, rimelig mange kutt og sårskader på begge hender og i tillegg til det så har jeg klart å skjære meg på brødkniven idag.

Jeg må le litt av meg selv. Tenk å være så utrolig klønete. Hvordan er det mulig liksom.

Vel jeg skal ha for innsatsen å at jeg holder på med noe hele tiden da i allefall 😂

Er du klønete? Skjer sånne ting med deg stadig vekk?

💜