En første gang for alt.

Idag var dagen her for at bitte lillemor skulle sove borte for aller første gang. Verken jeg eller pappa’n er klar for det men vi tok en avgjørelse til det beste for henne. Imorgen er det nemlig tid for sykehuset på meg igjen og jeg har fått beskjed om at det tar tid. Eva Amanda begynner å bli lei av bilkjøring og veldig utålmodig og derfor følte vi det var best for henne og heller være hos farmor og farfaren sin. Der er hun i fokus og storkoser seg.

Ekstra godt er det da å få bilder som dette. Hun er så fornøyd og glad og hun stråler. Lille jenta mi. Dette er nok verst for oss foreldre og i hele dag har vi gått for å sjekke etter henne og for å gi henne mat og de tingene vi alltid gjør. Det er helt utrolig hvor fort det blir tomt etter en sånn bitte liten person.

Jeg vet prinsessen har det bra og nå skal jeg legge meg å prøve og sove litt så jeg er klar for timen imorgen.

Jeg gleder meg i allefall utrolig til å hente blidfisen imorgen.

💜

Endelig er vårrengjøringen tatt!

Er det en ting som stresser meg så er det om ikke alt er i orden ute hos dyrene. Da maser og kaver jeg verre enn ei gammel sladre kjerring. Jeg får det vondt inni meg. Det kan være småting som at ikke lyset blir skrudd på akkurat kl sju om morgenen i hønsehuset, det kan være at de får mat kl åtte isteden for sju. Altså bagateller. Spesielt siden de har tilgang på mat hele døgnet.

I det siste har jeg ikke fått vært ute selv pga faren for bakterier og infeksjon  i sårene. Men nå kan jeg, riktig nok med bandasjer og hansker men jeg kan hvertfall gå ut til dyrene igjen. Jeg kan ta på de. Med høyre hånden vel og merke men jeg kan!

Så igår fikk jeg Rolf til å spa ut all møkk der ute og legge inn ny flis mens jeg hentet høy og fylte rent inn i rugekassene. Og herlighet så godt det var å få gjort. Det er årets viktigste vårrengjøring og jeg kan slappe av nå som det er gjort.

Damene satte helt tydelig pris på innsatsen vår og jeg er spent på om de har lagt igjen noen egg til meg idag. De har lagt dårlig siden jeg skadet meg men det er typisk når jeg ikke får vært der ute. Da stopper de med engang. De er virkelig de særeste hønene jeg vet om.

Merkelige dyr men jammen så koselig å ha de og høre de i løpet av en dag.

💜

En helg for barna.

Denne helgen har virkelig vært barnas fra ende til annen. Det har vært flere bursdager, knall fint vær og akedag.

Izac startet fredagen med bursdagsfeiring hos naboen og det var nok en stor suksess, lørdag fortsatte det med ikke mindre enn to bursdagsfeiringer til. Det var såvidt vi rakk alt men jammen klarte vi det ikke.

Søndag våknet vi til strålende sol og til tross for en noe slapp form hos noen i huset tok vi oss en tur ut. Akedag hos pappa og Hilde. Barna storkoste seg og siden Angelica og barna også var der fikk de noen å leke med. Vi rakk ikke være så lenge ettersom Rolf hadde et møte han måtte på men vi koste oss.

En helt perfekt helg hvor vi har kost oss fra ende til annen. Ungene sovnet fort og formen ble heldigvis bedre utover dagen.

Nå er vi igang med siste uken før påskeferie og du kan tro at vi gleder oss. Det blir utrolig herlig med ferie og i følge værmeldingen så blir den nok knall fin!

💜

Endelig på tur med mamma.

Siden jeg var uheldig og tok fingeren i januar har jeg ikke klart stort annet enn å gå tur. På grunn av at de har prøvd å redde mye av den har jeg flere sår som har gjort det vanskelig å ha med Eva Amanda på tur. Men idag var jeg på kontroll og jeg kan så smått begynne å trene opp hånden så jeg får til å gripe igjen.

Den mest perfekte måten jeg kan gjøre det på er jo å ta med lillemor på tur igjen. Da kan jeg øve meg på å holde i håndtaket på vogna hennes.

Idag brukte vi altså den siste timen med solskinn til å trille og gjett om lillemor var fornøyd. Hun har begynt å sitte litt bakoverlent i vognen og syns det er storartet å se alt mulig.

Så nå kan vi endelig gå tur igjen. Det gir rom for litt fritid for pappa’n som kan gjøre alle de tingene vi ikke rekker nå som vi bare er en voksen i huset.

Vi storkoste oss på tur og gikk en hel time. All den friske luften gjorde lillemor sliten og hun sover allerede søtt i sengen sin.

💜

Det går mot vår.

Ingenting er som når temperaturen stiger og solen titter frem. Jeg har egentlig storkost meg i hele vinter med all snøen og perfekte temperaturer men jeg skal innrømme at nå er det godt at det går mot vår. Det er lyst når vi står opp og solen varmer. Det er godt å være ute og energien stiger for de fleste av oss.

Det nærmer seg bløte, bare veier og det er en fyrd og gå tur. Det drypper fra taket og smeltingen har begynt. Til tross for at det vi ta tid med all denne snøen så er det virkelig håp om en skikkelig fin påske.

Idag skinner solen fra skyfri himmel og jeg skal ut på tur. Barna er allerede reist avgårde på skole og i barnehagen så nå er det litt rydding etter morgenen før jeg kan gå.

<3

Et helt halvt år.

Idag er minste snuppa et helt halvt år og jeg kan ikke tro det. Det er som om hun kom til oss igår. Det har vært 6 måneder med smil, latter og glede. Hun er virkelig en blidfis som stort sett alltid smiler.

Nå har hun begynt å rulle og i finner henne aldri igjen der vi la henne fra oss. Tenner er rett rundt hjørnet og hun begynner virkelig å få sin helt egne lille personlighet. Hun elsker å få være der det skjer og skal ha med seg absolutt alt.

Hver eneste dag med denne prinsessen er herlig og vi nyter virkelig alt vi kan. Dette året kommer til å fly avgårde.

Hun vil opp og hun vil fremover men har ikke helt funnet ut hvordan enda. Nå blir det nok masse aktivitet det neste halve året og plutselig er det tilbake i jobb for min del.

Jeg er så stolt av lille snuppa og hun er så innmari helt perfekt.

Herlighet, jeg kan virkelig ikke tro det. Et halvt år allerede.

<3

En ny start.

Mitt første innlegg på min her. Det føles godt, uvant og utrolig herlig. Som om ingen kjenner meg eller vet noenting. Men det skal jeg altså gjøre noe med nå. Jeg går utifra at det er noen gamle lesere her og dere får bære over med det dere vet fra før. Til dere som er nye så kan jeg fortelle at jeg er en glad jente ( vel, egentlig dame nå da) på hele 29 år. Jeg har fire barn som er hele min verden og jeg lever livet som jeg best kan. Jeg er utrolig glad i dyr og det er nok derfor jeg har mange av de. I tillegg til dette liker jeg å dyrke min egen mat men dette har jeg foreløpig prøvd ut i små doser. Jeg håper alltid at tiden skal strekke til mer så kanskje det blir mer av det i år.

Jeg er veldig glad i friluftsliv og vi tilbringer veldig mange timer utendørs. For tiden er jeg i permisjon og kan nyte det til det fulle.

Dette er min plass og mitt liv, derfor vil det være både oppturer og nedturer. Jeg har opplevd litt over gjennomsnittlig mye og ønsker og bruke min historie til å hjelpe andre. De siste årene har jeg nok vært litt i overkant uheldig og per dags dato sitter jeg med hånden i bandasje siden jeg kappet av fingeren i vedkløyva. Jeg prøver og være så positiv og blid som mulig og krysser fingrene for at uhell kvoten min nå er brukt opp.

Jeg gleder meg til å skrive videre og vil si takk til deg som fulgte med over fra den gamle og velkommen til du som er ny.

<3