Ti på topp!

Annenhver onsdag er jeg med mamma og går topptur. Det er kjekt med litt variasjon og nye plasser og gå på. Idag var tid for tur nummer to. Dragsjøen rundt. Siden den var merket med både skog og vei måtte jeg ha lille frøkna i bæreselen.

Hun storkoste seg oppi der, skravla gikk og både ben og armer styrte fælt baki der. Og jeg skal si dere at jeg merket de ekstra kiloene. Men herlighet som vi koste oss. Hun var så blid hele veien, helt til den siste kilometeren for da sovnet hun.

Til tross for at vi gikk feil og ikke fant helt ut av veien så ble det en herlig tur.

Disse dagene og dette været er jammen meg bare å nyte.

Nå er det åtte turer igjen og målet er å være ferdig med alle før bryllupet. Det er en tur i uken ca og det klarer vi. Hvis ikke får vi bruke noen helger også! Men det er kjekt for alle. Da får alle barna være med og de elsker det jo!

Går du toppturer i ditt område?

💜

Så utrolig stolt.

På fredag var det tid for ny kontroll på riksen. Rolf har jo alltid vært med meg og derfor har det ikke vært noe problem. Men denne gangen måtte han på sine egne ting og jeg var derfor nødt til å finne en annen løsning. Men etter å ha spurt de fleste skjønte jeg jo fort at jeg ble nødt til og kjøre selv.

Eva Amanda var hos farmor og farfaren sin og de tre store i bhg og på skole. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å komme meg innover. Jeg er en kjempe pingle på og kjøre i Oslo og jeg hater det virkelig.

Men med veldig god tid og GPS på telefonen innstilt dro jeg avgårde. Alt i mitt tempo og jeg skal love dere at det var meg og alle søndagskjørerene i samme fil. Jeg fant fort ut at det å finne noen å ligge bak var mye lurere enn å skulle jage meg frem her og der. Så tøff er jeg ikke.

Med unntak av en liten krise i en tunnel hvor GPS mistet signalene og jeg måtte bytte fil (gudskjelov var hukommelsen med meg så jeg kjente meg igjen og fikk plassert meg riktig.) så gikk det strålende. Jeg kom frem, en time før tiden og jeg svever litt enda. Skikkelig stolt av meg selv.

En skikkelig ut av komforsonen opplevelse og jeg blir så glad og fornøyd hver gang jeg får til. Det er jo så gøy.

Jammen er jeg tøffere enn jeg tror til tider!

💜

En helg med bare kos.

Denne helgen har vært så utrolig perfekt. Jeg startet fredagen med kontroll på riksen før jeg dro hjem og hentet de tre største gullene mine. Vi ruslet en tur i sand sentrum før vi gikk på kino.

Det var så utrolig godt å være sammen bare vi og det var kjekt å kunne gjøre det vi ville uten å tenkte på at lillemor skulle sove, spise eller andre ting.

På lørdag startet vi med å pakke sekken å smøre matpakke før vi dro avgårde på topptur med momme. Altså min mamma.

Barna gikk og gikk og jeg er altså så imponert over hvor flinke de er. De tar alle utfordringer på strak arm og jammen gikk vi ikke hele fem kilometer i oppover og nedover bakke. Vi storkoste oss virkelig.

Idag startet vi dagen med å bake kaker for endelig fikk vi feiret bursdagen til Jenny Aurora med del nr to av familien. Og herlighet som vi koste oss.

Hun fikk utrolig mye fint og vi er så takknemlige.

Vi har hatt en herlig helg og vi er så utrolig takknemlig for at vi kan dele alle fridager med så utrolig mange fine mennesker.

Tusen takk for alle gaver til prinsessen og tusen takk til hver og en av dere for at akkurat dere ville tilbringe tid med oss denne helgen.

💜

Mange spør.

Siden vi sendte ut invitasjoner har det tikket inn spørsmål titt til ofte om hva vi ønsker oss. Jeg vet ikke om jeg har fått svart alle og derfor gjør jeg det enkelt og skriver her.

De fleste som kjenner oss vet jo veldig godt hva som opptar oss og hva vi jobber imot om dagen. Derfor ønsker vi oss penger. Vi sparer nemlig alt vi kan om dagen ettersom vi har en plan og et mål. Hva skal jeg skrive om den dagen det blir en realitet.

Vi gleder oss utrolig mye til denne dagen og vi gleder oss mest av alt til å tilbringe den med venner og familie.

Det blir nok helt magisk.

💜

Så utrolig glad.

Idag fikk jeg brev i posten, det i seg selv er ikke unormalt og her i huset er det heller ikke unormalt at det kom fra sykehuset. Det som var annerledes var hvilket sykehus. Jeg kjente klumpen i magen med engang jeg så hvor det kom fra, jeg visste jo at det var svarene på celleprøven. Legen sa også at om jeg ikke hørte noe så var det godt nytt. Jeg åpnet det og leste. I noen sekunder var jeg sikker på at det ble ny operasjon og jeg var så utrolig innstilt på det.

Lettelsen var helt enorm da jeg skjønte hva det stod. Jeg kan ikke tro at jeg av alle skal ha flaksen med meg. Jeg slipper operasjon, celleforandringene er trekt seg tilbake og selvom jeg fortsatt har hpv viruset så får jeg bare litt ekstra oppfølging. Og det er helt greit. Jeg er så glad og det var nesten så jeg fløy bortover veien når jeg gikk tur idag tidlig. Det kjennes så godt og så utrolig å vite at kroppen min stadig blir friskere og friskere. Og vet du hva? Det fortjente jeg nå. Jeg tørr tilogmed å si det høyt.

Nå skal jeg fokusere på å la kroppen jobbe videre med fingeren og nyte at det er kun den og ingenting annet som feiler meg.

Fy flate så glad jeg er nå!

<3

Morgentur.

Etter de to eldste var dratt med bussen og Celine var levert i barnehagen tok jeg Eva Amanda i vognen og gikk en tur. Det var et lite glimt av sol og siden det skal regne i hele dag var det bare å gå før det satte igang.

Vi kom ikke så langt før lillemor sovnet.

Vi ruslet ned til bukkeneset og hjem igjen. Fem kilometer er greit. Jeg klarer stadig oftere og gripe rundt håndtaket men det er enda en stund igjen før fingeren fungerer. Den er ikke ferdig grodd og jeg er spent på neste kontroll.

Det er så godt ute nå, og våren er her. Snøen er snart borte og isen på vannet forsvinner sakte men sikkert. En ting er helt klart og det er at det blir mye vann i år.

Vi rakk akkurat hjem igjen før det begynte å regne.

💜

Som et barn igjen.

Det går i planlegging og tanker om dagen. Det er godt å ha noe annet å tenke på enn fingeren. Jeg har et helt klart bilde i hodet mitt om hvordan det skal pyntes til bryllupet. Jeg bare håper så inderlig jeg klarer få det ut i live. At det blir den stemningen jeg ønsker og håper.

Jeg har kjøpt litt og skal lage min egen vri på andre ting. Ungene får hjelpe til å vi koser oss.

Jeg gleder meg meg og er som en liten unge når jeg får holde på med disse tingene. Det blir så virkelig når jeg sitter med det.

Nå gjør vi sport i å samle på små glass og jeg håper vi rekker og samle nok til den store dagen. Vi er godt igang og har satt igang familie og venner med å samle også.

Dette er så gøy!

💜

Verdens beste.

Siden jeg tok fingeren har søsteren min vært her minst engang i uken. Det samme med lillesøsteren min. De har vært der hele tiden og svart på meldinger både natt og dag. De har tatt imot tårer, samtaler, gode og dårlige nyheter. Vi har alltid vært nære men de siste månedene mer enn noen gang.

De har vært her å passet på lillemor når Rolf har måtte hente rundball eller gjøre andre ting som innebærer at jeg måtte være alene med henne. De har ryddet, laget mat og ordnet for meg. Jeg er så takknemlig.

Den største lykken er jo at mine beste og nærmeste også er mine søsken. Vi gikk alle gravide i fjor og i år har vi alle permisjon. Og vi tilbringer mye av den sammen.

Tilsammen har vi ni barn i samme alder hele veien og gjett om de har mye glede av hverandre. De storkoser seg når vi er sammen og det er godt å vite at vi skaper et tett og godt søskenbarnbånd.

Jeg er så utrolig takknemlig for all tid med disse og de fineste barna og tantebarna jeg vet om.

💜

I disse dager.

I løpet av de nærmeste dagene dukker det opp en invitasjon hos venner og familie. De som står oss nærmest. De vi ønsker å tilbringe den største dagen i våres liv med. (Med unntak av de fire dagene barna er født selvfølgelig)

Vi har det meste klart, hvertfall nedskrevet på et papir. Så om allerede litt under fire måneder går jeg opp kirkegulvet og sier ja til mannen i mitt liv.

Om fire måneder gifter vi oss og vi gleder oss utrolig mye.

Det blir en dag full av følelser og utrolig mye glede. Det blir en av de beste dagene i mitt liv.

💜

Ut på tur!

Idag har jeg og jentene startet et skikkelig prosjekt. Dermed tok vi med oss poser, kledde på oss og gikk en tur. Vi ble jammen meg skikkelig revet med og vi gikk faktisk helt til sand. Der tok vi en is og ga Eva Amanda mat før vi gikk hjem igjen. Det er altså en hel mil og begge jentene hang med hele veien.

Det var sol fra skyfri himmel, snøen har smeltet masse siden forrige uke og vi bare koste oss.

Når vi kom hjem lagde vi middag og det gikk ikke lang tid før jentene ville legge seg. Etter en kjapp dusj på begge og litt lørdagsgodt er de nå i seng.

Jeg er meget stolt av de. En hel mil er lang for korte ben men de gjorde det.

Og vårt lille prosjekt holder vi hemmelig en liten stund til men det var skikkelig gøy.

💜