Det er så utrolig gøy.

Herlighet som jeg koser meg om dagen, bestillingene tikker inn jevnt og trutt hele tiden og jeg når nye mål nesten hver eneste dag. Idag er det klargjøring av månedsbestillingen som er imorgen og jeg er så takknemlig for alle som velger og handle av meg. Tusen takk.

Jeg koser meg så utrolig når jeg driver med dette, jeg klarer ikke å løsrive meg så det blir noen timer i løpet av uken. Det er gøy, lærerikt og utrolig spennende.

Nå skal jeg gjøre ferdig så alt er klart til imorgen tidlig. Om du skynder deg så kan du fortsatt rekke og henge deg på denne bestillingen. Bare å sende meg en mali på [email protected]

<3

Å sove med barn

Det høres så koselig ut, å kunne sove med babyen på armen og bare kose. De fleste vet at dette ikke er sant, i allefall ikke her i huset. Jeg har vært bortskjemt med sovebabyer alle fire gangene. Men den minste prinsessen har i noen perioder den siste tiden funnet ut at det å stå opp klokken 00.00 er bra. Mamman er ikke enig og i jakt på søvn har hun endt opp i sengen vår. Men jeg kunne jo like gjerne ha stått opp.

For herlighet, det er ben og armer overalt, hun klatrer rundt i søvne og for oss andre er søvn en mangelvare. Jo mindre de er jo større plass tar de. Altså, jeg mener, hvordan i alle dager kan en liten frøken på 70 cm ta en hel dobbeltseng for seg selv og fortsatt ikke ha nok plass? Det er for meg helt uforståelig. Hun bruker bokstavelig talt hele sengen og det er virkelig ikke mulig for meg og sove der.

Jeg må jo le, for jeg vet at om et år eller to så savner man dette men det er virkelig en umulighet å sove med denne i sengen. Hun er jo så aktiv. Om hun skulle ha tid til å kose litt så er det fordi hun klatrer over deg i jakten på en enda bedre liggestilling enn hun hadde.

Jeg kan våkne med et ben i panna eller et hodet borret inn i magen. Hendene hennes er jo rene mordvåpnene om natten. Det kjennes hvertfall sånn ut når hun i nattens mørke får inn en høyre sving som treffer så godt at du mistenker at du ender opp som blind.

For ikke snakke om bena, de lever jo helt sitt eget liv, jeg tror ikke de er festet til kroppen hennes engang, de er jo OVERALT. Hvordan er det mulig liksom?

Men uansett hvor mange spark eller uansett hvor urolig denne lille frøkna er så er hun så veldig søt. Hun henter seg godt inn på det. Så da kan jeg bare miste litt søvn om natten, for hun trenger jo faktisk mamman sin litt. Og det skal hun få, så lenge hun behøver.

Sover du med barnet ditt? Er det like urolig som hos oss?

<3

Mitt neste prosjekt.

Jeg pusler jo inne i huset når jeg kan, nå er jo soverommene her ferdig og det gjør rom for et nytt prosjekt. Vi har et rom som er oppført som soverom i huset vårt. Jeg er ikke enig i det ettersom det egentlig er en liten gang som fører fra kjøkkenet, til et av badene og ned igjen i første etasje. For meg er ikke dette noe vi kan bruke som soverom ettersom jeg da føler vi låser badet. Jeg ønsker nemlig ikke at noen skal igjennom mitt soverom for gå dit, samtidig som at det hadde vært stengt når ungene sov om de hadde rom der. Derfor har jeg tatt det som kontor.

Helt perfekt, lyst og luftig med masse utsikt. Bare litt for blått for min smak. Det samme med tapeten, jeg blir stresset av å være der inne og derfor er dette neste prosjekt.

Det blir morsomt og jeg tror resultatet blir veldig bra. Det er bare å komme igang. Men aller først må vi finne ut hvem farge vi ønsker, vi skal nemlig ha samme farge her som i stuen og de andre rommene for å knytte huset mer sammen. Vi heller nok mot en grå nyanse ettersom det er så mye men foreløpig er vi usikre.

<3

En utrolig god morgen

Jeg våknet brått av vekkerklokken min, sjekket klokken og trodde vi hadde forsovet oss, det hadde vi ikke. Jeg tuslet stille ned og vekte barna, de sto opp og gikk for å ordne seg på badet mens jeg gikk opp for å lage frokost. Som alltid møtes vi rundt bordet klokken 0700. Det var så koselig. De skravlet og fortalte om uken sin hos pappan før vi kledde på oss og gikk ut. De syns det er stas med de nye hønene og vi ble derfor enig om å ta en tur innom de for å skru på lyst og fore både hest og høns før vi gikk.

Det var ikke lurt. Vi glemte tiden og måtte forte oss til bussen, når vi kom ut på veien var bussen allerede på busslommen og jeg skjønte at vi ikke kom til å rekke det. Vi tok en sjans, kom oss på riktig side av veien og viste tegn til at de ville være med. Heldigvis stoppet bussåføren med et smil. Ungene fortalte hvorfor og han bare lo før han sa at det var riktig av de og gi dyrene mat først.

Jeg tok med meg Millie og Eva Amanda og gikk videre, lettet over at de kom seg med bussen. Idag var det kaldt, og derfor ekstra stas når solen sto opp. Herlighet så nydelig det er nå. Solen kom sakte men sikkert og smeltet nattens frost før den begynte og varme.

5,5 km i herlige vær er virkelig godt for sjelen. Nå er jeg skikkelig klar for resten av dagen og bare lillemor er i seng skal jeg jobbe litt både inne og ute. Her er det som vanlig fullt av prosjekter i større og mindre grad.

Har du hatt en god start på dagen?

Lag deg en fin dag.

<3

Tidenes kløne.

Idag mens vi holdt på ute slo det meg. Jeg driver fortsatt å trener opp fingeren og det kommer jeg til å gjøre en stund. Den har lett for å bli stående mens de andre er i bevegelse. Dermed slår jeg meg mye. Det kan jo være bra for jammen er det vondt. Så vondt at jeg kan bli liggende i knestillig og bli skikkelig kvalm. Det blir jo automatisk lettere å huske å få den med seg hver gang den er vond.

Men jeg gir meg ikke. Og det syns. Jeg konstaterte idag hvilken kløne jeg er. For å ikke snakke om at jeg sitter med en kortere finger, så har jeg brent meg litt skikkelig på andre hånden, rimelig mange kutt og sårskader på begge hender og i tillegg til det så har jeg klart å skjære meg på brødkniven idag.

Jeg må le litt av meg selv. Tenk å være så utrolig klønete. Hvordan er det mulig liksom.

Vel jeg skal ha for innsatsen å at jeg holder på med noe hele tiden da i allefall 😂

Er du klønete? Skjer sånne ting med deg stadig vekk?

💜

Det handler om å snu tankegangen

Veldig ofte hører jeg om alle de som ønsker seg. De ønsker seg en båt, en ny bil eller et hus. Alle har drømmer, planer og de tingene men veldig ofte ligger fokuset på feil plass. For du kan ønske deg en ny bil eller et nytt hus hvor mye du vil, men så lenge du forteller deg selv at det ikke går enten på grunn av økonomi, tid eller lyst så kommer det aldri til å bli noe nytt.

De aller fleste inkludert meg selv fokuserer på det de ikke har og det som ikke går. De aller fleste har lett for å finne unnskyldnigner istedenfor løsninger. Og er det da virkelig så rart at vi ikke kommer noen vei?

Det gjelder å snu tankegangen, og fokusere på det du vil ha, det du ønsker deg også jobbe målrettet for det. Å tenke positivt gjør noe med deg og ditt hodet. I allefall gjør det noe med mitt og dermed klarer man så utrolig mye mer. Og man får til mer fordi man er i en positiv steam. Om du skjønner?

Man er mer åpen, mer inkulderende, mer fokusert og mye mer engasjert når man virkelig jobber for noe på en positivt måte.

Det er ingen som sier det er lett og jeg sier ikke at huset eller bilen plutselig bare står der fordi du er positiv, jeg sier bare at jobben er ti ganger enklerer om du ser løsninger, og ikke unnskyldninger. Man oppnår så mye mer i forhold til alt om man bare har riktig tankegang.

Prøv det, ta deg selv i det og jobb litt med det. Så ser du hva som skjer.

<3

Mens den første snøen falt.

Idag var jeg på langtur, uten barnevogn og det er noen ganger helt fantastisk. Man trenger litt tid alene for å summe seg. Hvertfall jeg, jeg er avhengig av tid for meg selv. Idag ble det en lang og god tur. På hele 9 kilometer. Og mens jeg tuslet der for meg selv falt de første snøfnuggene for i år. Det skjer noe med landskapet med engang snøen faller. Det blir automatisk mye finere og stemningen ute forandrer seg med engang.

Den kom støre snøfiller og jeg håpte langt inni meg at det skulle komme mye og at det skulle bli liggende, jeg skjønte jo at det ikke kom til å skje men det er lov å håpe.

Den aller første snøen er herlig, fin og den forteller om at vi går inn i en ny årstid. Jeg håper vi får en like fin vinter i år som ifjor.

Nå er det bare å vente på resten som kommer. Jeg ønsker at værmeldingen til uken stemmer. Så kanskje blir det vinter tidlig i år også.

Har det snødd hos deg idag? Liker du vinteren?

<3

Liten jente i en stor verden.

Lille jenta vår har blitt så uendelig stor. Nå er hun oppe å går hele tiden, hun utforsker verden med stor glede. Hun er uredd, tøff og veldig nysgjerrig.

Så mye å  se på, så mye å ta på, så mye som skal læres. En hel verden og utforske. En hel spennende verden, bare rett utenfor døren.

Hun har så mye vilje og så mye pågangsmot, hun har et temperamang som ikke ligner noe. Men jammen får hun til akkurat det hun vil. Hun gir seg aldri før hun klarer og er utrolig utholdende.

Hun sjarmerer de fleste og vet meget godt åssen hun skal få det som hun vil. De beste stundene hennes er når hun kan få rusle ute. Få se på det hun vil og gå dit hun vil. Og selvfølgelig får hun det.

Vakreste skatten vår. Så uendelig tøff, så veldig flink.

Tenk så gøy det hadde vært om alt var like spennende for oss som det er for henne.

<3

De aller fleste spontanhandler en bukse.

Her i huset spontanhandler vi høner. Vel, nå var det ikke helt ugjennomtenkt. Vi har snakket om det lenge men bare ikke fått helt fingeren ut. Derfor tok jeg kontakt med de vi ofte kjøper unghøner av her om dagen. Rolf og jeg hadde enn avtalte på å handle inn for ca 1000 kroner. Jeg holdt meg til avtalen selvom det kanskje ikke helt ble som han tenkte.

Jeg tror ikke han var helt forberedt på avtalen jeg klarte og forhandle frem. Han hadde neppe sett for seg at med han hjem skulle det være 20 flotte nye unghøner.

Men du vet, happy wife, happy life.

De hadde faktisk lagt to egg på vei hit så det må jo være et godt tegn?

De ser ut til å ha slått seg godt til ro selvom de er noe redde enda, men om et par dager er det nok bra. Jeg gleder meg allerede til å gå ut og fore ikveld.

Velkommen til oss. Dere skal nok få det bra!

<3

Det er ingen som er så fine som mine.

Jeg føler meg så utrolig heldig som bare kan gå ut og hente disse fargepalettene av noen egg. Nå ser det ut til at hønene er så smått igang med verpingen igjen etter en pause som føles ut som evigheter for meg. Det er litt nedtur og gå på butikken for å kjøpe egg når jeg har høner selv.

Damene er flinke, og jeg er så takknemlig for å ha de. Se på disse da? Er de ikke nydelige? Jeg er helt sikker på at ingen har så fine egg som meg.

Nå er det bare å krysse fingrene for at de fortsetter å legge egg så vi kan lage masse god mat med de.

Har du høner selv?

<3