Siste prinsesserommet.

Så har jeg kommet til rommet til minstemor i huset. Hun har også fått eget rom og vi trives godt med det alle sammen. Hun sover definitivt best alene og for både henne og Celine var det helt greit at de fikk hvert sitt nå.

Vi har malt veggen hennes i en farge som heter plomme og det gir en lun og god stemning der inne.

Hun har rom rett ved siden av kjøkkenet så det hender stadig at hun driver der inne mens vi andre gjør ting rundt. Spesielt når middagen lages eller leksene gjøres tilbringer hun mye tid der.

Hun får jo selvfølgelig ha leker i stuen og men nå står alle lekekasser osv på rommet. Da kan hun dra utover som hun vil.

Vi er veldig fornøyde og det virker som om hun er selv også.

Og når hun sover så sover hun lenge og mye.

Alt i alt tror jeg hun koser seg greit der inne.

💜

Dette unner jeg ingen.

Jeg vet ikke hva jeg skal sammenligne dette med. Jeg klarer ikke beskrive smertene. Jeg som alltid har tålt smerter og har alltid hatt en veldig høy smerteterskel ligger nå rett ut. Helt tatt av denne fingeren. Det dunker konstant. Jeg klarer ikke forklare hvordan vondt det er. Det er bare helt forferdelig. Jeg gjør det jeg må men klarer så vidt det.

Jeg trodde ikke det kom til å kjennes verre enn når jeg først tok fingeren i kløyva men vet du at dette er verre. Og jeg forstår ikke hvorfor. Den eneste forklaringen jeg har er at det har vart så lenge at kroppen er mettet. Det er nok.

Heldigvis vet jeg at så fort dette får grodd så er det bedring. Det er bare akkurat nå. Jeg må bare bite tennene sammen. Sofaen er min bestevenn og sammen med smertestillende så går dagene. Og hver eneste dag som går er en dag nærmere å bli bedre.

💜

Mens jeg sitter her.

Mens jeg sitter her kan jeg jo vise frem Izac André sitt rom. Han valgte også å beholde fargen som var på veggen men har fått ny seng, sengetøy, klokke og diverse leker.

Han har bestemt hvordan ting skal stå selv og han har som Jenny Aurora sitt eget garderobeskap der inne. Kjempe praktisk og veldig greit siden det ikke er plass til super masse kommoder der inne.

Han koser seg der og tilbringer utrolig masse tid der med legoen sin og litt pad innimellom.

💜

Jeg må bare si tusen takk.

Herlighet for noen gode mennesker dere alle er. Jeg er helt rørt av gode kommentarer, støtte, hjelp og vår kjære familie. De er et tastetrykk unna alle sammen og både den ene og den andre stiller opp med barn, snakking og kjøring hit og dit. Jeg føler meg heldig.

I natt har jeg vært våken og er det fortsatt. Det er mange tanker og veldig vondt. Jeg må nok bruke litt tid på og fordøye alt dette. Vi har gjort så mye så lenge for å berge fingeren også ender det sånn her. Jeg forstår at det er det rette for å unngå enda en operasjon om et par tre måneder men allikevel er det et sjokk.

Jeg er tøff og skal klare dette her og. Det er bare det at det er tungt og jeg skal innrømme at jeg ikke er helt ovenpå fra før etter det siste året. Alt kommer til å ordne seg men jeg må tillate meg å bruke tid.

Idag ligger jeg rett ut på sofaen. Barna er på skolen og minste mor hos farmor og farfar.

Herregud så takknemlig jeg er. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få gjengjeldt alt.

Jeg kjenner på en enorm glede over hvor gode menneskene rundt meg er.

Rett og slett veldig heldig er jeg.

💜

Trist, sjokkert og veldig sliten.

Jeg dro inn på sykehuset idag med litt høyere puls enn vanlig, klar for en ny operasjon. Jeg forberedte meg så godt jeg kunne og antok at de måtte transplantere ny hud ettersom jeg selv ser at den nye huden ikke er bra. Den smuldrer av så fort noe er borti fingeren. I tillegg har negelen grodd seg fast på feil side med verk under så jeg innstilte meg på det verste. Trodde jeg.

Vel innstalert på et rom med kanylen på plass, kom legen for å se og forklare hva som skulle gjøres. Jeg var jo innforstått med at negelen og neglbånd skulle fjernes og det så jeg frem til ettersom den er vond og i veien.

Jeg hadde ikke sett for meg utfallet av dette. Når legen tok av bandasjen og utbryter at her må vi gjøre noe helt annet. Fingeren er betent, den har ikke hud som lar seg fikse og om vi gjør som planlagt ender vi mest sannsynlig opp med å amputere første leddet om 2 måneder.

Jeg brast ut i gråt. Legen så fortvilelsen min, hun følte virkelig med meg. Men idag hadde de ikke noe annet valg enn å amputere første leddet. Fingeren stod ikke til å redde og når det heller ikke var funksjon i den så måtte det gjøres.

Det kom som et sjokk og jeg klarer ikke slutte å gråte.  Jeg var ikke forberedt på dette å det og skulle gjøre det bare 15 minutter før du får beskjed, det ble tungt.

Men sånn gikk det altså. Nå er første leddet borte og smertene er helt for jævlige, mildt sagt. Både psykisk og fysisk.

Jeg gråter, er sint, frustrert og glad. Når dette er grodd så er et forhåpentligvis 9 måneder langt mareritt over. Nå må jeg lære meg og bruke hånden på nytt.

Idag er jeg skuffet, uendelig sliten og kjempe lei meg.

Akkurat nå kjennes det ut som om kroppen min ikke klarer mer.

💜

Nå gruer jeg meg.

I flere uker har jeg skjøvet det foran meg og ikke valgt å tenke på det. Det har vært enkelt fordi det har vært både bryllup og huskjøp. Men nå ikveld så sitter jeg her, nesten litt lammet fordi jeg gruer meg så intenst.

Imorgen skal jeg nok en gang inn for å operere. Jeg er ikke helt klar men samtidig ønsker jeg å bli ferdig. Det er litt uvisst hva de ender opp med å gjøre. Om jeg må ha ny hudtransplantasjon eller om jeg slipper.

Dette har vært en lang prosess og nå håper jeg det blir bra. Jeg satser på at det ikke blir så intenst vondt som det har vært og jeg håper det blir bra etter denne operasjonen.

Nå skal jeg legge barna, før jeg tar et siste strøk med maling og gjør meg klar.

Jeg er ikke klar. Jeg tror ikke jeg blir det.

💜

Jenny Auroras rom.

Inne i prinsesse Jenny Auroras verden har hun fått bestemme farge selv. Hun valgte rosa og det ble det. En skikkelig gammelrosa som står i stil til huset her. Hun har fått med seg bildene sine og absolutt alt hun ønsket henger på veggen. I tillegg til nye klokker, ny seng og sengetøy så har hun et helt eget stort garderobeskap. Det er godt for en prinsesse med utallige kjoler.

Hun har tilbragt masse tid her nede og storkoser seg. Det er så gøy å se hvor glade og takknemlige ungene er. 

Det er viktig for meg at de trives og det ser jeg at de gjør.

Her skal ihvertfall frøkna få kose seg og ha sitt privatliv og det tror jeg hun har savnet.

💜

Det går i ett.

Siden vi overtok har det virkelig gått i ett fra morgen til kveld. Vi begynner å bli slitne men jammen er vi nærme og komme på plass. Idag skal jeg vaske ut av det gamle huset vårt og ta ned gjerdet. Først når det er klart er det tid for å nyte litt.

Med denne blidfisen her på slep så går det både fort å sakte. Hun sover mye på dagtid og da får jeg virkelig gjort litt.

Nå er det bare å brette opp armene så jeg blir ferdig idag og kan dra hjem og kose meg med maling og pusling i hjemmet vårt.

💜

Vi er kommet godt igang.

Allerede på fredag fikk vi nøkkelen  til huset. Hele helgen har vi stått på for å få rommene til barna klare. Med god hjelp til både barnepass og skruing av senger så gikk det ganske mye fortere enn vi trodde.

Dette er Celine Amalie sitt rom og hun er så veldig fornøyd. Jeg merker at de koser seg for vi ser de nesten ikke. De leker, pusler å koser seg på rommene stort sett hele tiden nå.

På andre siden har hun kommoder med klær i og det har blitt en utrolig koselig plass for henne. De har alle tre fått velge farger selv og Celine ønsket å ha den fargen som var på rommet.

Alle fire rommene til barna er ferdige så nå kan dere glede dere til oppdateringer etterhvert.

Vi pusler enda med å få ting skikkelig på plass men det kommer seg.

Vi mangler noe skap og litt småting så det får vi bare ta etterhvert.

💜

1 klassing!

Det var en meget spent frøken som la seg igår kveld. Det var en enda mer spent frøken som stod opp idag tidlig. Hun spratt opp og rett i klærne, spiste frokost i en fei og pakket med seg sekken. Klar for en ny hverdag i første klasse.

Hun var litt stille og rolig i begynnelsen men fant seg fort til rette. Jeg dro derfra etter opplegget de har rundt skolestart var ferdig og da var det greit for henne.

Nå er det bare en liten time igjen til jeg skal hente og jeg gleder meg til å høre hvordan dagen hennes har vært.

Nå har jeg jammen meg tre skolebarn!

💜