Jeg tror din siste tid er her.

En del av det med å ha dyr er å se dems behov, dems lykke og smerter. En del av dette er å være der nok til å sette en stopper for når det er greit å la det gå videre og når man skal ende. Vi er der nå. Jeg har sett det komme. De tre siste vinterene har du hanglet litt. Kroppen din liker ikke kulden lenger. Kroppen din orker ikke bli satt igang flere ganger og du er sliten. Du er stiv, du har ikke de bevegelsene du skal ha lenger. Du er blitt gammel.

Jeg har sagt det flere vintere at tiden din er på hell. Jeg ser du sliter og når du nå takler 15 pluss grader dårligere enn du burde så vet jeg hva jeg burde gjøre. Men det er så vondt. Det er så vanskelig. Allikevel så vet jeg at jeg kan ikke holde deg her for min skyld. Jeg vet at det er egoistisk. Og jeg ønsker ikke å se smertene dine.

Du har hatt et lykkelig liv hos meg. Hos oss. Du har hatt fantastiske områder å gå på, blitt dullet med av ungene og vi har hatt noen turer som er helt enorme. Jeg har så mye fint å tenke på når jeg tenker på deg og jeg vet at du har hatt det fint hos meg.

Jeg skriver jeg tror din siste tid er her men innerst inne så vet jeg. Innerst inne så vet jeg hva som skjer. Jeg vet at dette blir din siste sommer og jeg vet at det er det beste for deg. Det gjør så vondt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det til ungene. Du er så nydelig, så vakker og snill men jeg kan ikke la deg ha vondt lenger.

Inntil for noen uker siden tenkte jeg å sette deg igang igjen. Så kom varmen og du strålte enda mer enn før. Derfor vet jeg nå etter normale temperaturer at du klarer ikke en vinter til. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Nå skal du få gå noen uker til på grønt gras også skal du få slippe. Denne siste sommeren skal du få bare kose deg.

Det gjør så vondt og hjertet mitt er knust men jeg må se deg. Jeg må tenke på deg og ditt beste. Ikke mine behov for å ha deg her.

Din siste sommer er her nå og sammen skal vi nyte den.

💜

Nå nærmer det seg.

Idag er det nøyaktig fire uker til vi gir vårt ja, fire uker til vår store dag, fire uker til det virkelig er deg og meg for alltid.

Nå har vi begynt forberedelser. Hele stuen er full av glass, flasker, blomster, bordkort, pynt og annet dill. Jeg koser meg.

Det er ganske mye som må ordnes men nå tror jeg at jeg har en plan. Rolf sier seg enig i det meste og lar både meg og ideene mine få fritt spillerom. Jeg håper det blir så koselig som jeg har tenkt det.

På en annen side spiller det ingen rolle. Som sagt før så trenger jeg jo bare han, familien vår og alle vennene våre for at dagen blir perfekt.

Vi gjør små ting hver dag og tilslutt er vi nok ferdige, men jeg vet at de neste fire ukene vil alt være fult og hulter til bulter med pynt, kjoler, sko og diverse som må være klart til dagen.

Også her inne vil jeg nok vise frem litt, så det blir nok endel bryllupskriverier her også.

Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg oppdaterer litt oftere. Du finner meg under malinslandligeliv der og.

💜