Endelig er de hjemme igjen.

Igår kom endelig gullene mine hjem. Jeg har savnet de masse og det var utrolig godt at de kom hjem. De har nok hatt en fantastisk ferie med pappa’n sin og kunne fortelle om utrolig mye forskjellig de har gjort. Rett og slett en herlig ferie.

De var meget spente på huset og ble litt skuffet når de fant ut at vi ikke hadde fått nøkkelen enda. Det gikk bra når vi dro bort dit og de alle tre fornøyd kunne titte gjennom vinduene på rommene sine.

De er strålende fornøyde og syns nok at vi kunne flyttet inn igår. Heldigvis er det ikke så altfor lenge til uansett.

Dagen idag går med til litt pakking og masse kos og lek med alle gull. Eva Amanda var helt i himmelen når storesøsknene kom hjem igjen. Så blid og glad for å få leke med de.

Det varmer mammahjertet å se hvor gode og snille de er med hverandre og ikke minst hvor stor glede de har av hverandre.

💜

Det blir annerledes.

Jeg har veldig få venner men en desto større familie og er det en ting jeg har har lært de siste årene så er det hvem som virkelig står meg nær. Mine foreldre, mine søsken og de få vennene jeg har betyr alt for meg.

Gleden er jo derfor veldig stor på de store dagene i livet. Når de i tillegg vil bidra alle sammen føler jeg meg utrolig heldig. Og det er akkurat det samme på Rolf sin side.

Når det kommer til hvem som skal følge meg opp visste jeg at denne gangen ble kanskje litt annerledes og etter å ha tenkt meg nøye om så blir det ikke min kjære pappa men bror.

Det fordi at det forholdet vi har er ubeskrivelig. Han betyr utrolig mye for meg og det føles veldig riktig at han skal følge meg opp kirkegulvet.

Misforstå meg riktig, pappa er pappa’n min og han skal selvfølgelig ha sin plass denne dagen. Han fulgte meg sist gang og det er nok derfor det føles godt å gjøre det litt annerledes nå.

Jeg gru gleder meg og er kvalm når jeg begynner å tenke på lørdagen. Så mye spenning og jeg bare vet at både jeg og Martin kommer til å gå opp det kirkegulvet med like mange tårer hver. Han er nemlig en person som blir like lett rørt som meg.

Så det blir litt annerledes men allikevel helt fantastisk.

💜

Jeg skal love dere at der er vanskelig.

Vi skulle vært i full planlegging av bryllupet nå. Det er nøyaktig seks dager igjen og vi prøver. Hver eneste dag setter vi oss ned for å finne ut av ting. Også sklir det bare over på huset.

Hvilken farge skal vi ha her? Hvem skal ha rom der? Hva trenger vi? Så etter flere dager dro vi rett og slett på handletur for å roe oss ned litt. Ungene har fått nye senger og litt stæsj. Jeg er riktig nok veldig for å arve eller kjøpe brukt men hele livet har mine tre gull arvet. Og nå var det dems tur til å få nye ting.

Det er vanskelig å konsentrere seg om bryllup. Dette huskjøpet er så stort for oss og når vi i tillegg har fått lov å begynne å sette ting i låven så er det vanskelig. Vi har kjørt et lass alt og er strålende fornøyd med det.

Denne uken skal vi planlegge bryllup eller i hvertfall jeg. Rolf skal jobbe så da blir det kanskje lettere? Når vi ikke kan spore hverandre av? Vi får se.

Bryllup blir det og det blir nok akkurat som vi vil det også.

Imorgen kommer trekløveret mitt endelig hjem og jeg gleder meg skikkelig.

💜

I natt fikk jeg ikke sove.

Det er ingen tvil om at det foregår veldig mye i livet om dagen. Om bare knappe 9 dager gifter vi oss og om 3 uker skal jeg opereres igjen forså og overta huset nesten samme uke. I tillegg til at verdens vakreste nå er borte så blir det uendelig mye følelser.

I natt fikk jeg ikke sove. Jeg begynner nok å bli litt småstresset over alt som må fikses så klokken fire stod jeg opp og gikk for å få en oversikt. Det er liten tvil om at jeg er best uten forstyrrelser og under bittelitt press.

Dermed er nå handlelappen med det som står igjen til bryllupet klart. Regninger betalt og liste over det som skal handles inn til huset er i boks.

Som den listepersonen jeg er så gir det ro i sjelen.

Nå er klokken halv seks og jeg sitter ute på terrassen å ser solen stå opp, hanen ønsker en ny dag velkommen og trollet tusler fornøyd rundt å spiser.

Dagen idag skal jeg bruke på å steke opp noe av maten og få litt oversikt.

Og er jeg heldig så får jeg til å sove bittelitt når minstemor tar duppen sin.

Hender det du ikke får sove?

💜

En drøm er gått i oppfyllelse.

Igår var en helt sinnsyk dag med alle følelser i sving. Vi startet jo dagen med å si farvel til prinsessa og var utrolig lei oss på grunn av det. Så ringte banken for å fortelle at de kunne gi oss lån.

Vi var jo på visning på søndag og hadde bestemt oss for at vi virkelig ville ha det huset. Det er helt fantastisk og vi falt fullstendig. Nå stod det jo bare på en budrunde. Og den satte igang hele kroppen og hodet. Det var den mest stressende timen jeg har hatt i mitt liv, men allikevel så veldig verdt det.

Vi er nemlig nå huseiere. Vi vant budrunden og om en måneds tid kan vi flytte inn i vårt eget fantastiske hus. Vi gleder oss.

Det er stort, med eget rom til alle ungene og masse tumleplass ute. Jeg kan ha med meg trollet mitt og hønene og vi kan virkelig få det fint der.

Nå er det bare begynne pakkingen, for vi skal tross alt gifte oss og jeg skal operere en gang til før flyttelasset går. Med andre ord så er tiden litt knapp. Med det går så fint.

Nå svever vi på en sky og vi er virkelig fornøyde.

💜

Nå kan du endelig hvile.

Idag har du endelig fått hvile. Idag er du endelig i hestehimmelen uten smerter og med alt det grønne graset du kan forestille deg.

Du fortjener å ha det godt. Jeg så roen din når kroppen slappet av, jeg så det i øynene dine at nå var det på tide.

Min elskede kjære prinsesse. Gull verdt for meg. Helt enorm stor i både kropp, humør og personlighet.

Idag er du smertefri, idag sovnet du stille inn.

Nå er det over og du kan hvile.

En bit av hjertet mitt har sluttet å slå, mange tårer renner idag. Jeg har sagt farvel til min herlige frøken. Som har båret meg rundt, holdt meg oppe og alltid vært der.

Idag triller tårene for deg. Men jeg vet at dette er det beste for deg.

Hvil i fred min vakre prinsesse.

💜

Denne sommeren.

Sand i mellom tærne hver eneste dag, sol, varme, strand og bading. Det er alt vi har gjort. Ingenting for noen, alt for oss. Vi har ikke vært på ferie i år heller. Men vet du hva? Vi bor jo i verdens fineste bygd, med friluft, strender, sol, båt, bading, sandslott og lek. Og alt sammen rett utenfor døren vår.

Jeg kommer til å huske denne sommeren til evig, fordi jeg har lagt bort telefonen, jeg har sett mine barn, de har vært med meg. Denne sommeren hoppet Jenny Aurora rett uti vannet uten badering og alt som er. Hun har nesten lært seg og svømme. I år har Izac André endelig turt å hoppe fra brygga og Celine Amalie har blitt mye tøffere enn hun har vært.

Vi har ligget hele dager på stranden med mat og drikke, vi har hatt dager hvor vi har stått opp, gått dit forså å gå hjem til kvelden og legge oss. Vi har lekt, spilt uendelig mange runder med kort og vi har bare vært sammen.

For oss har denne sommeren vært magisk. For oss har den vært alt. De har hatt to fantastiske uker hos pappa’n sin og har igjen litt ferie der før vi skal ut på litt eventyr etter det.

Denne sommeren har vi ladet batterier, vært sammen og vært med venner. Denne sommeren har vi kjent hva nærområdet har å by på og for oss har det vært alt.

For i bunn og grunn har vi gjort det ferier handler om for oss. Nemlig det og være sammen.

💜

I disse tørketider.

Er det noe som engasjerer meg så er det norsk landbruk. Og denne tørken og de konsekvenser det har engasjerer mange. Det er hundre meninger og enda flere som virkelig sliter. Jeg har jo egentlig ikke noe problem i det hele tatt sett i forhold til de som produserer mat i stor skala. Men allikevel kjenner jeg på det. Skikkelig.

Det finnes virkelig ikke mye fór å oppdrive og mine dyr må jo ha mat selvom de er få. Det er ikke lett å få tak i. Heldigvis har jeg ordnet meg men allikevel klarte jeg ikke slappe av.

Det er jo ikke riktig og ikke gjøre noenting. Jeg har jo som jeg skrev tidligere vurdert frøkna mi i flere vintre og når helsen hennes er så dårlig og det i tillegg blir forkrise så er valget tatt. Hun skal få slippe.

Jeg har som skrevet ordnet meg fór men føler for å bidra. Dermed hev vi oss rundt og fikk tak i slå maskin og noe jord. Vi har klart og få inn en del høy. Riktig nok ikke noe mer enn ei uke. Men det frigjør litt fór som andre igjen kan få brukt for.

Jeg er nemlig sånn, når jeg blir engasjert må jeg gjøre noe. Eller jeg har ikke gjort noe men Rolf og gode venner har fått inn høy. Og vi kommer til å fortsette. En grøftekant her og en grøftekant der kan frigjøre en rundball eller to som kanskje kan redde en bonde som trenger det mer enn meg.

Vi kan alle gjøre litt, ikke sant?

Samvittigheten min er i allefall lettere når jeg vet det er gjort en innsats for både felleskapet og meg selv. Så får vi se. Hvem vet? Kanskje vi klarer oss selv i år og alle de rundballene jeg har kjøpt kan komme til nytte hos noe  andre.

Det får vi se. Men som skrevet. Alle kan gjøre noe.

💜

10 måneder.

Idag er veslemor hele ti måneder. Selvom hun er inne i et skikkelig utviklingstrinn som det så fint heter så pleier hun å være en eneste stor blidfis. Det er riktig nok en ukes tid siden blidfisen forsvant og ble erstattet av et monster jeg ikke aner hvem er. Et som bare skriker, ikke vil sove og dårlig matlyst. Jeg trøster meg med at det går over men jammen gjør en uke uten søvn i konstant sutring noe med hodet mitt altså.

Men den vanlige lille blidfisen vår har nå begynt å sitte selv, hun reiser seg opp etter ting og hun kryper og kommer seg frem overalt. Hun er en særdeles aktiv frøken som elsker å være ute. Da er livet komplett.

Hun kan si mamma, pappa, hei hei, hadet og pus. Hun elsker dyrene våre og hun er med overalt der det skjer noe.

Det er bare to knappe måneder til hun blir et år og jeg aner ikke hvor det året har blitt av. Men hver dag med denne skjønnheten og søsknene hennes er en dag i paradis.

Ti måneder allerede. Jeg klarer ikke å forstå.

💜

Badeglad rømling.

I år er det utrolig varmt og vi har vært masse nede å badet, både hos naboen og på stranden lenger bort. Vi har selvfølgelig hatt med Millien vår.

Hun elsker å bade og løper ned til vannet før vi får tenkt oss om. Hun bader både mer og lenger enn vi gjør og svømmer som en gud.

Idag tikket det inn et bilde på Facebook av naboen som hadde besøk av en liten rømling. Det viste seg at Millie hadde tatt seg en tur ned for å bade på egenhånd.

Rolf kjørte rett ned å hentet henne. Hun var knall fornøyd med egeninnsats og verdens lykkeligste frøken når hun kom hjem. Det vil si. Helt til hun måtte sitte i bånd. Nå er det nemlig båndtvang og om hun stikker av sånn så må hun faktisk i bånd. I hele kveld har hun ligget å syns synd på seg selv.

Og det blir nok bånd imorgen også. Vi får heller tusle ned med henne innimellom.

Skjønne lille rømling.

💜