For en uke.

Etter en uke med dårlig søvn og en Eva Amanda som har vært svært utilpass så endte vi opp på legevakten natt til fredag. Feberen herjet i den lille kroppen og hun bare skrek og for henne er det veldig unormalt.

Men det viste seg fort hvorfor. Hun har nemlig streptokokker og fikk en penicillin kur. Legen kunne jo også se at dette ikke var første gang noen i vår familie har hatt det den siste tiden og anbefalte oss å ringe legen morgenen etter å få testet alle.

Som sagt så gjort. Så nå sitter vi her da, med to barn på penicillin og jeg selv er avventende. Jenny Aurora og Eva Amanda er syke mens Izac André er på bedringens vei. Jeg og Celine Amalie er ikke kommet så langt at det er noe enda, men om vi ikke er bedre til uken så må vi på nytt til legen.

Så da er det bare å vente. I mellomtiden spiller vi kort og bare koser oss. Det er ikke noe særlig å være syke men med riktige medisiner som vi nå har fått så går det fort over.

💜

Det er virkelig sommer.

Nå er det så varmt og vi er lykkelige for å ha ferie. Vi bor på stranden for det er det eneste som går ann i denne varmen. Vi nyter. Ungene er som fisker og de legger seg med innskrumpa hud og et smil om munnen hver kveld. For andre året på rad har vi hjemme sommer og jammen er det godt.

Idag er det meldt 30 grader i skyggen og dermed er det en ny dag på stranda. Vi skal riktig nok ikke dit vi pleier men litt lenger bort. Veldig greit å variere litt.

Lillemor sover dårlig i varmen og har i tillegg litt feber på grunn av tenner så da er vi oppe og kan lage vafler, kjeks og pakke med oss masse drikke. Det er viktig.

Noen ganger så kjenner jeg på at vi virkelig ikke trenger annet enn dette mens andre dager hadde det vært deilig og reise bort.

Vi skal ut å farte litt i helgen og i løpet av sommeren blir det Tusenfryd. Men ellers skal vi være hjemme. Jeg kjenner litt på dårlig samvittighet ovenfor barna fordi vi bare er hjemme, samtidig ser jeg jo at dette er godt for de.

Hvordan er sommeren deres? Er det varmt?

Nå skal jeg lage ferdig alt og fikse en god frokost til barna våkner før vi rett og slett drar for å bade. Der blir vi nok idag!

💜

Flinke barn og stolt mamma!

I helgen var det tid for gradering på alle tre gullene. De stod opp tidlig og fikk i seg en skikkelig god frokost. Eggerøre eller havregrynspannekaker. Vi pakket mat, frukt og masse drikke før vi dro avgårde.

De begynte kl 10.00. Etter mange timer med både gradering og å se på de som har høyere grad enn dem selv kunne de fornøyd motta diplom og nye farger på beltene sine. Med andre ord så bestod de alle tre.

De er ivrige og alle tre vil veldig gjerne fortsette så da får de selvfølgelig det. Det er god trening både for struktur og helsen.

Jeg er skikkelig stolt av de alle tre og syns det er kjempe gøy at de vil drive med noe. Når jeg i tillegg ser hvor flinke de er til å oppmuntre hverandre så blir jeg utrolig glad.

Izac André har nå grønt belte mens jentene har gult. Og de har planer om å fortsette.

Tusen takk til alle de som står på for at mine og andres barn skal få trene. Det er noen skikkelig ildsjeler og en helt fantastisk klubb som virkelig ser hvert barn for den de er.

Jeg er så glad for at akkurat dette tilbudet finnes i vår kommune.

💜

9 måneder.

Idag er blidfisen vår hele 9 måneder. Hun er blitt så stor og kommer seg nå endelig fremover. Hun har humøret på plass men jaggu har hun et voldsomt temperament. Hun er forsiktig, nysgjerrig og kommer med de utroligste grimaser.

Hun har blitt hele 71 cm lang og 8500 gram. Tenk at om få måneder blir du hele 1 år. Det er vilt hvordan tiden flyr.

Hun virkelig elsker å henge på søsknene sine og det aller beste er når de vil leke med henne.

Hun sover fortsatt natten lang men i det siste nesten ingenting på dagen.

Hun er virkelig noe for seg selv og bringer frem både latter og smil i løpet av en dag.

Bitte lillemor er blitt så utrolig stor.

💜

Skolejente.

Forrige uke var vi på førskoledag og barnehageavsluttning med Celine Amalie. Jeg kan ikke tro det. Fra høsten av har jeg tre skolebarn. Tiden har gått så veldig fort.

Det var en stolt jente som fikk på skolesekken og tuslet inn i klasserommet. Litt skummelt ble det når mamma og pappa skulle gå men det hadde gått kjempe fint. Jeg er så stolt av den jenta du er. Så snill og god. Så omsorgsfull og full av gode ord.

Jeg kan ikke tro hvor stor du er blitt. Og jeg vet du gleder deg masse til skolen begynner. Til og få ta bussen med de andre og til å få være med de å leke.

Om en uke tar vi sommerferie og den skal du få nyte både hos oss og hos pappa. En siste lang og god ferie før alvoret begynner og du er skolejente.

💜

Tiden leger alle sår. OBS! INNEHOLDER STERKE BILDER.

Advarer om at hvis du ikke tåler sterke bilder så bør du ikke bla nedover

På tirsdag forrige uke satte jeg meg i bilen tidlig. Humøret på topp og jeg var klar for det jeg antok var en av mine siste turer inn til riksen. Jeg kjørte alene ettersom det har gått så fint de siste gangene. Et par dager før dette løsnet den råtne, grønne huden som har dekt fingeren og der ga meg veldig håp om at nå er det snart over. Selvom jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare leve med dette og hvordan fingeren ser ut så jeg frem til å få komme inn der og få noen å snakke med. Noen som forstår åssen dette er og noen som virkelig kan hjelpe meg til å bli vant med en hånd som ikke fungerer eller ser bra ut.

Jeg var der inne en halvtime før jeg skulle og kom fort inn. Legen tok av bandasjen og før hun sa noenting spurte hun meg hva jeg følte selv.

Jeg var ærlig og sa det som jeg føler. At jeg ikke skjønner åssen dette skal bli bra og at jeg nå blir uvel når jeg ser den.

Hun spurte forsiktig om jeg var klar for å høre det hun skulle si. Jeg stålsatte meg som enhver ville gjort med det spørsmålet.

Hun sa rett ut at dette har vært en mislykket operasjon og at neglen min nå gror fra der den skal og ned på baksiden av fingeren. Fingeren er ikke optimal og jeg må ha en ny operasjon. Det for å fjerne neglen og prøve og gjøre fingeren brukbar.

Jeg datt helt sammen og hun skjønte det. For det første var det utrolig godt å høre at nei jeg klager ikke bare. Det er reelt at den overhodet ikke er eller kommer til å bli noe særlig fin og for det andre så får jeg ikke brukt den som den er nå. I tillegg til dette så er 5 måneder lang tid med et stort handicap og mye smerter.

Men jeg visste at disse skadene som på bildene her vil aldri bli bra. Det vil bli en omveltning og når jeg ser bildene så vet jeg at jeg aldri blir som før.

Jeg har gått i 5 måneder nå og mest sannsynlig vil jeg gå noen til. Operasjonen er satt til begynnelsen av august og nok en gang så er det bare å vente. Jeg grubler meg i hjel. Jeg krysser fingrene for at huden som er på fingeren nå styrker seg frem mot operasjonen så jeg slipper ny hudtransplantasjon men jeg har fått beskjed om å innstille meg på det.

Jeg har brukt den siste uken på å tenke, gruble og prøve å finne motivasjon og krefter. Det er vanskelig og det er tøft. Jeg tror ingen kan forestille seg det om du ikke har vært der selv.

Så i sommer blir det bandasje og passe på at det ikke blir noen rifter eller sår i fingeren og bryllupsreisen blir et døgn på riksen for operasjon.

Jeg syns litt synd på meg selv nå. Men imorgen skal jeg brette opp armene og gjøre meg klar. Innstille meg på at denne operasjonen og at denne gangen så gror det riktig og alt blir bra.

💜

Oh, herlige sommer!

Her på Østlandet er sommeren skikkelig på plass med 30 grader i skyggen ligger vi alle som slakt og får ikke gjort så mye. Eller. Vi har lagt oss til nede ved vannet her vi bor og ungene bader, hopper og storkoser seg. Jeg sitter på land og forsyner de med drikke, frukt og følger med. Dagene flyr og vi nyter hvert sekund det ikke er noe vi må.

For i denne varmen er det litt styr når vi må noe eller skal kjøre noe sted.

Ungene er kjempe tøffe og hopper både med og uten armringer. Jenny Aurora driver for fullt og lærer seg å svømme.

Å være bitteliten i denne varmen er nok ikke enkelt. Men vi har heldigvis ei lita frøken som stort sett er blid og fornøyd. Og hvis ikke så er det en grunn til det. Hun sover en del. Når hun får være med å bade så stråler hun.

Rolf har fått opp større gjerdet til hestene så de kan få gå i skogen å nyte litt grønt og enda mer skygge. Vi har fått pløyd opp området der de går og det satte de nok veldig pris på. 90 prosent av fluer, knott og mygg forsvant da.

Ukene flyr og nå er vi på siste innspurt før sommerferie. Denne uken er det avslutninger, treninger og diverse. Barna dro til pappa’n sin igår og det har de gledet seg til veldig lenge.

Nå skal jeg fikse litt her hjemme før jeg skal hente jentene og på helsestasjonen med Celine Amalie. Det er tid for 6 års kontroll.

Jeg kan ikke tro at hun nå begynner på skolen.

Hva har du gjort siden sist? Er det varmt hos deg?

💜