Jeg har ikke begynt engang.

Jeg flirer litt av meg selv. I dåpen til Eva Amanda var alt klart en evighet før. Jeg begynte jo veldig tidlig ettersom det eneste jeg orket var og pusle litt nå og da.

Nå er det bryllup som står for tur og vet dere hva? Jeg har ikke begynt med forberedelser engang. Jeg har kjøpt inn noe pynt og tenkt ut ca hvordan jeg vil ha det men det er det.

Ikke et eneste bordkort er laget, ikke en eneste ting er klart. Ikke engang kjole har jeg bestemt meg for enda.

Jeg tar alt med knusende ro. For det viktigste for meg denne dagen er oss. Han og jeg. Det er vår kjærlighet som skal feires og det er kun en ting jeg trenger for å gjøre det og det er han.

Det blir selvfølgelig pyntet, det blir mat og alt kommer til å komme i orden. Men for meg er denne dagen oss. Den skal gjenspeile de vi er og hva vi er sammen.

Jeg stresser veldig lite rett og slett fordi jeg er så trygg og rolig på at vi ønsker det samme. Det skal være oss.

Og akkurat denne dagen er det det som betyr noe. Og om pynten er litt feil eller noe lys er glemt så får det være.

Det er jo kjærligheten vår vi skal feire.

💜

Hvor er det blitt av barna?

Det hender seg noen bemerker at siden jeg begynte å skrive her så er barna borte. Om noen bilder av de legges ut er det som regel Eva Amanda eller mindre synlige bilder av de. Med unntak av bildene fra 17 mai og noen få andre så er de mindre synlig enn før.

Det har sine grunner og den er egentlig veldig enkel. Jeg begynner å få store barn og de velger selv hva jeg kan legge ut eller ikke. Som regel vil de ikke at jeg skal legge ut og det respekterer jeg. Izac André liker generelt ikke at jeg tar bilder av han og jeg vil mye heller kjøpslå om å få ta bilder og sette inn i familie albumet enn å legge de ut her.

Jentene er veldig nøye og de stiller forsåvidt alltid opp på bilder men ønsker ofte at jeg ikke legger de ut. De to eldste lærer mye om nettet og sosiale medier på skolen og jeg syns det er viktig at de får velge selv. Det er tross alt dem det handler om.

Jeg har nok også blitt mer obs på å skjerme de og dermed blir de mer fraværende. Men de er allikevel med på alt vi gjør. Om de ikke er hos pappa’n sin.

Så det er altså ingen annen grunn enn det mest logiske. Jeg syns det er hyggelig at dere spør og at dere savner de her men det er de som bestemmer og alt jeg legger ut har jeg spurt de om først.

Jeg er nok ikke alene om å skjerme de eller la de bestemme selv.

💜

Går det fremover?

Det er tydelig at det er mange som tenker på meg og hvordan det går. Jeg syns det er veldig koselig. Jeg er litt til og fra her om dagen rett og slett fordi hverdagene består av det samme og fingeren er mye av det samme. Det går veldig veldig sakte fremover.

Jeg har fått igjen et lite hudlag på armen og kan gå uten bandasje der så lenge jeg ikke er i solen og det samme med det inne i hånden. Fingeren er fortsatt i bandasje og den blir det en stund til.

Jeg syns det begynner å bli veldig langtekkelig nå. Det er fem måneder siden uhellet var ute og enda er det ikke ferdig. Både legene og jeg venter stadig på at hudlaget som ble lagt på skal dette av, de kan ikke ta det av ettersom de er redd det ikke kommer ny hud under. Foreløpig er alt veldig usikkert og jeg er lei. Men nå har jeg holdt ut så lenge at jeg biter tennene sammen litt til.

Hva smertene angår så er de mindre men fortsatt tilstede om noen kommer brått på eller jeg er borti noe. Jeg stabler hverdagen så godt jeg kan på plass og må ta en dag av gangen. Heldigvis får jeg fortsatt god hjelp fra alle de fantastiske menneskene rundt meg og jeg er så utrolig takknemlig for det.

Jeg krysser fingrene for at jeg slipper noe mer og at den skal gro. Det vil bare tiden vise.

💜

For en dag!

Vi stod opp til regn og skikkelig sur vind, men rett før klærne skulle på ble det jammen opphold. Vi kom oss dit vi skulle og fikk plassert alle barn dit de skulle også gikk toget. Ungene bærte faner, skrek hurra rop og koste seg utrolig masse.

 

Vi dro på leting etter flere russekort med barna før vi dro hjem. Der fikk vi masse koselig besøk og resten av dagen har vi spist god mat, kaker og bare slappet av i fin været. Rett og slett en helt perfekt 17 mai.

Det var utrolig hyggelig å kunne være med så mye familie idag og vi har virkelig kost oss.

Tusen takk til alle dere som har delt dagen med oss. Vi håper dere har hatt det like fint som det vi har.

💜

For et herlig vær.

Sommeren kom brått og gæli med masse sol og masse varme. Jeg har kastet klærne for lenge siden. Jeg kan ikke huske sist jeg brydde meg så fælt om å bli brun men i år skal jeg jo gifte meg og dermed er det litt viktigere enn ellers.

Det er herlige dager med barna som leker med hverandre og andre. Jeg pusler rundt med det jeg får til og nå begynner det bli ganske bra etter vinteren. Om ikke lenge skal vi sette opp gjerder og årets høydepunkt er nær. Nemlig beiteslipp. Som jeg sa så pusler jeg bare. I og med jeg har bare en hånd som virker så er jeg fornøyd med alt jeg får gjort. Nå har jeg satt ut blomstene, lysene og Rolf har montert opp de nye hagemøblene på terrassen.

Foran hønsehuset er det koselig og innbydende og jeg tror jammen meg damene liker det godt. Her renner eggene på og vi teller gjerne 14 om dagen.

Inngangspartiet vårt har for første gang fått blomster i pottene og lys. Jeg er meget fornøyd og det er helt utrolig hva litt farger gjør for trivselen.

Vi rett og slett storkoser oss og egentlig så venter vi litt på sommerferien. I år får alle barna ekstra lang ferie og det blir godt og gøy for alle.

Nå er de alle sammen i seng og jeg skal ordne litt før jeg kryper etter. Med så mye utetid så blir man jammen trøtt.

💜

Hele 8 måneder.

Jeg blir helt svimmel av så fort tiden går. Jeg kan ikke tro at den lille blidfisen av en baby jeg har er hele 8 måneder idag! Hva skjedde egentlig med det lille nyfødte nurket som kom til verden for bare en bitte liten stund siden?

Det er blitt en stor liten skravlebøtte som ruller seg hit og dit. Hun synger, prater og er generelt veldig blid. Hun sover mye og spiser godt.

Hun elsker å være der det skjer og når hun får være med ut er alt topp. Hun er fascinert av alle dyr og stor koser seg sammen med søsknene sine.

Hver eneste dag med denne frøkna gir glede og vi er så utrolig stolt av henne.

Herlighet så stor lille jenta vår er blitt.

💜

Familiedag!

Et bilde sier mer enn tusen ord. En spontan tur med meg og mamma ble plutselig til en tur for hele familien. Fra oss manglet bare Celine Amalie siden hun var på besøk hos mormor og morfar. Vi gikk samme runden som igår, bare riktig vei.

Latteren satt løst og absolutt alle mann koste seg. Det var ingen tvil om at vi var langs denne runden idag, det kunne nok de fleste både se og høre.

Vi lager nemlig en del støy når vi er sammen. Det synges, tralles, les og fortelles vitser over en lav sko.

Idag var begge brødrene mine med, lillesøsteren min og nydelige lille William. Jeg og mine barn var med og mamma. Altså nesten alle. Vi manglet bare storesøster men siden hun dro til London isteden så måtte vi klare oss uten.

Vi så masse rart idag, firfisler som spratt i hytt og gevær rundt i grøfta til min brors store forskrekkelse. Frosker i vannet som drev med det ene og det andre.

Vi løp, vi herjet og vi koste oss. Og når vi rundet hele 6.5 km var vi rundt.

Vi avsluttet med en god lunsj før vi dro hvert til vårt. Men herlighet for en dag. Så koselig og så deilig og være ute.

Tusen takk til alle dere som var med, dette må vi gjøre oftere sammen!

💜

Ti på topp!

Annenhver onsdag er jeg med mamma og går topptur. Det er kjekt med litt variasjon og nye plasser og gå på. Idag var tid for tur nummer to. Dragsjøen rundt. Siden den var merket med både skog og vei måtte jeg ha lille frøkna i bæreselen.

Hun storkoste seg oppi der, skravla gikk og både ben og armer styrte fælt baki der. Og jeg skal si dere at jeg merket de ekstra kiloene. Men herlighet som vi koste oss. Hun var så blid hele veien, helt til den siste kilometeren for da sovnet hun.

Til tross for at vi gikk feil og ikke fant helt ut av veien så ble det en herlig tur.

Disse dagene og dette været er jammen meg bare å nyte.

Nå er det åtte turer igjen og målet er å være ferdig med alle før bryllupet. Det er en tur i uken ca og det klarer vi. Hvis ikke får vi bruke noen helger også! Men det er kjekt for alle. Da får alle barna være med og de elsker det jo!

Går du toppturer i ditt område?

💜

Så utrolig stolt.

På fredag var det tid for ny kontroll på riksen. Rolf har jo alltid vært med meg og derfor har det ikke vært noe problem. Men denne gangen måtte han på sine egne ting og jeg var derfor nødt til å finne en annen løsning. Men etter å ha spurt de fleste skjønte jeg jo fort at jeg ble nødt til og kjøre selv.

Eva Amanda var hos farmor og farfaren sin og de tre store i bhg og på skole. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å komme meg innover. Jeg er en kjempe pingle på og kjøre i Oslo og jeg hater det virkelig.

Men med veldig god tid og GPS på telefonen innstilt dro jeg avgårde. Alt i mitt tempo og jeg skal love dere at det var meg og alle søndagskjørerene i samme fil. Jeg fant fort ut at det å finne noen å ligge bak var mye lurere enn å skulle jage meg frem her og der. Så tøff er jeg ikke.

Med unntak av en liten krise i en tunnel hvor GPS mistet signalene og jeg måtte bytte fil (gudskjelov var hukommelsen med meg så jeg kjente meg igjen og fikk plassert meg riktig.) så gikk det strålende. Jeg kom frem, en time før tiden og jeg svever litt enda. Skikkelig stolt av meg selv.

En skikkelig ut av komforsonen opplevelse og jeg blir så glad og fornøyd hver gang jeg får til. Det er jo så gøy.

Jammen er jeg tøffere enn jeg tror til tider!

💜

En helg med bare kos.

Denne helgen har vært så utrolig perfekt. Jeg startet fredagen med kontroll på riksen før jeg dro hjem og hentet de tre største gullene mine. Vi ruslet en tur i sand sentrum før vi gikk på kino.

Det var så utrolig godt å være sammen bare vi og det var kjekt å kunne gjøre det vi ville uten å tenkte på at lillemor skulle sove, spise eller andre ting.

På lørdag startet vi med å pakke sekken å smøre matpakke før vi dro avgårde på topptur med momme. Altså min mamma.

Barna gikk og gikk og jeg er altså så imponert over hvor flinke de er. De tar alle utfordringer på strak arm og jammen gikk vi ikke hele fem kilometer i oppover og nedover bakke. Vi storkoste oss virkelig.

Idag startet vi dagen med å bake kaker for endelig fikk vi feiret bursdagen til Jenny Aurora med del nr to av familien. Og herlighet som vi koste oss.

Hun fikk utrolig mye fint og vi er så takknemlige.

Vi har hatt en herlig helg og vi er så utrolig takknemlig for at vi kan dele alle fridager med så utrolig mange fine mennesker.

Tusen takk for alle gaver til prinsessen og tusen takk til hver og en av dere for at akkurat dere ville tilbringe tid med oss denne helgen.

💜