Når det blir stille.

Når jeg og Rolf tok siste strøket i taket på kontoret her rett før lillemor skulle legge seg , løp hun rundt bena våre og gjorde ramp. Vi var litt stresset ettersom han skulle avgårde å hente noen barn litt her og der mens det var veldig nært leggetid.

Eva Amanda ble plutselig stille og jeg sa til Rolf at nå gjør a noe skikkelig sprell. Han flirte og sa seg enig. Jeg gikk å sjekket og hun satt pent i sofan med lekene sine.

Hun kom tilbake før hun ble borte igjen og jeg tenkte ikke mer over det. Ikke før jeg skulle gå inn på kjøkkenet for å lage kveldsmat. Det var nemlig hvite små fotspor fra kjøkkenet og inn i stuen.

Jeg stusset litt for det var ikke noe maling der men etter å ha fulgt sporene kunne jeg fort konstatere at pøbelfrøet vårt hadde sneket med seg hele malingsbrettet til rullen opp i sofaen. Dere kan tro hun var fornøyd 😂

Jeg satt henne i stolen og fikk vasket sofaen men hun var strålende fornøyd med seg selv.

Hun var hvit på det meste av seg selv og etter nesten en halvtime i dusjen var det meste borte. Jeg måtte le. Denne frøkna altså. Så kreativ og utspekulert at det er ikke mulig.

Jammen er hun søt til tider.

💜

4 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg