Årets viktigste legetime.

For et par år siden tok jeg min første celleprøve. Etter masse trøbbel i flere år fikk jeg endelig somlet meg til legen. Heldigvis. Jeg var 27 år gammel og hadde aldri tatt en celleprøve før. Til tross for tre fødsler var det ikke gjort etter noen av de.

Siden Celine meldte sin ankomst har jeg slitt med utrolig mye etter keisersnittet og når jeg endelig fikk tatt disse celleprøver var det helt tydelig hvorfor. Jeg hadde grove celleforandringer i grad tre med smitte av hpv viruset. Og ingen visste hvor lenge dette hadde vært tilstede. Jeg ble tatt veldig seriøst og en uke etter svarene kom ble jeg konisert første gang.

Jeg var livredd, ordet kreft var overalt og legene meget bekymret. Ikke fordi det var så store forandringer men fordi ingen visste hvor langt det var kommet.

Heldigvis gikk det strålende og de klarte og fjerne alt. Til et halvt år etterpå. Da var det forandringer igjen men i mildere grad. Med andre ord jeg måtte ta enda en ny vevsprøve. Disse viste seg og være fine. Gudskjelov.

Idag er det bare oppfølging. Men for meg er ikke det bare. For meg er det det viktigste jeg gjør i løpet av året. Jeg husker så godt følelsen det var å det vil jeg ikke oppleve engang til. Forandringer kan jeg takle men det å ikke vite hvor langt tid det er gått. Det var forferdelig. For celleforandringer er ikke farlig i seg selv. Det er sammen med lang tid og hpv smitte det ender opp med kreft. Og der er ikke jeg.

Og dit ønsker jeg ikke komme. Så da er det bare å følge opp.

💜

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg