Tidenes kløne.

Idag mens vi holdt på ute slo det meg. Jeg driver fortsatt å trener opp fingeren og det kommer jeg til å gjøre en stund. Den har lett for å bli stående mens de andre er i bevegelse. Dermed slår jeg meg mye. Det kan jo være bra for jammen er det vondt. Så vondt at jeg kan bli liggende i knestillig og bli skikkelig kvalm. Det blir jo automatisk lettere å huske å få den med seg hver gang den er vond.

Men jeg gir meg ikke. Og det syns. Jeg konstaterte idag hvilken kløne jeg er. For å ikke snakke om at jeg sitter med en kortere finger, så har jeg brent meg litt skikkelig på andre hånden, rimelig mange kutt og sårskader på begge hender og i tillegg til det så har jeg klart å skjære meg på brødkniven idag.

Jeg må le litt av meg selv. Tenk å være så utrolig klønete. Hvordan er det mulig liksom.

Vel jeg skal ha for innsatsen å at jeg holder på med noe hele tiden da i allefall 😂

Er du klønete? Skjer sånne ting med deg stadig vekk?

💜

2 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg