Vi er så altfor opptatte av det.

Utseendet, kropp, det å få til noe, være vellykket, fremstå som bra. Vi snakker ned andre og fremhever oss selv. Vi prater mer om andre enn å faktisk bry oss om den vi snakker med. Hvorfor er det blitt sånn? Er vi så redde for å være mislykket? Og hva er mislykket?

Jeg for eksempel lever et liv som for meg er helt utrolig. Jeg står opp tidlig, forer dyr, sender avgårde barna og snart er det jobb. For andre er mitt liv bare kaos rot og mas, men for meg er mitt liv helt perfekt. Jeg kan gå på trening med barna i joggebukser, og jeg kan gå på butikken i ridebuksen min. Ikke fordi jeg syns det er kjempe gøy men noen ganger fordi jeg ikke rakk noe annet.

Jeg kunne hatt et liv fylt med reiser og opplevelser, jeg kunne hatt en hytte eller en campingvogn vi ville reist til hver helg, men det er ikke det jeg ønsker. Jeg ønsker å bruke all min tid hjemme, på barna og dyrene. Jeg ønsker og fokusere på den oppveksten jeg har tro på at er sunt. Å ha ansvar, å lære seg å ta vare på andre. Selvom det er mine dyr og mitt ansvar så er barna en del av det.

Jeg ser andre reiser, kanskje verden rundt, jeg ser de jobber hardt og står på, noen kanskje flere døgn på jobben sin hver uke. Fordi det er det de ønsker og gjøre. De ønsker å dra på hytta, til syden og de ønsker og tilbringe livet sitt med jobb. Det betyr ikke at de er mislykket. Det betyr at de er annerledes enn meg. Og det må jo være helt greit.

Men ofte blir det hvisking, tisking. Vet du, den har jo aldri tid, den gjør jo ikke noe annet enn å jobbe og de som bor der, de er jo bare opptatt av dyrene sine osv. Du syns du hører de ikke sant?

Kun fordi vi er redd for at det vi gjør er feil, at det ikke passer inn. At vi ikke blir akseptert fordi vi gjør det vi vil.

Ja, for noen er det uforståelig å leve mitt liv, for meg er det uforståelig å leve andre sitt men det er fordi vi har forskjellige interesser, forskjellige ting vi brenner for.

Så hvorfor skal vi være så opptatt av dette? kan vi ikke bare akseptere hvordan folk velger å leve sine egne liv? For realiteten er at hvis noen ønsket å leve som meg så hadde de gjort det. Om jeg ønsket å ha en campingvogn eller hytte og reise til så hadde jeg gjort det.

Det betyr ikke at verken du eller jeg ikke kan, har råd eller får til. Det handler rett og slett om hva vi ønsker.

Og jeg vet at jeg ville valgt livet mitt fremfor noen andre sitt anyday.

Hva ville du valgt?

<3

15 kommentarer

Siste innlegg