Det er tomt.

Det er rart, vondt og ukjent å gå ut. Det hilser bare en god morgen. Bare en vrinsker til meg og kommer. Bare en tusler rundt. Det er trist, vondt og vanskelig. Jeg vet hun har det bedre men jeg har ikke det.

Trollet er ikke upåvirket, han står alene nå. Det i seg selv går greit og det at han luktet, så og kjente hva som skjedde har nok gjort denne prosessen lettere. Han skjønte hva som foregikk.

Det blir ingen ny med det første, ingen kan fylle hennes plass og med den fór situasjonen som er i år så tørr jeg ikke. Han takler det å stå alene greit enn så lenge å da blir det sånn. Jeg er lei meg og trist.

Det er rart hvordan disse firbente sniker seg inn i hjertet å tar en helt enorm plass. Jeg er takknemlig for at akkurat hun kom til meg og for at vi fikk alle de årene vi fikk sammen.

💜

2 kommentarer
    1. Jeg forstår deg meget godt, og jeg vet så alt for godt hvordan det er å miste noen.
      Godt at du har den andre, men jeg vet at selv om man har 10 barn eller 10 dyr så har man ingen å miste.
      Jeg håper at det vil gå bedre med deg etter hvert <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg