Kanskje var det en mening med det.

Jeg har slitt og sliter enda med det faktum at fingeren min er borte, ødelagt og aldri vil bli det samme igjen. Dette året har virkelig vært en eneste stor nedtur helt frem til nå.

Det har vært utrolig smerter, søvnløse netter og utallige dager hvor jeg har trengt hjelp til alt mulig. Frustrerende, irriterende og overhodet ikke forenlig med det jeg er vant til.

Sakte men sikkert lærer jeg å bruke hånden igjen men det er midlertidig. Neste operasjon er om knappe 4 uker.

2018 var året som skulle blir så bra men som startet helt forferdelig. 7 måneder har gått og idag tenker jeg tilbake. Det tar tid. Det har vært en tålmodighetsprøve.

Men akkurat ikveld har jeg et smil og jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn at det kanskje var en mening med alt dette. Jeg vet ikke men alt blir liksom litt enklere å takle når man får litt positive ting innimellom og det har vi virkelig fått de siste dagene.

Jeg har fire fantastiske barn, en herlig mann som jeg snart er gift med og sammen skal vi flytte inn i verdens fineste hus.

Så ja. Akkurat idag føles det som om det er en mening med alt som skjer.

💜

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg