Det blir annerledes.

Jeg har veldig få venner men en desto større familie og er det en ting jeg har har lært de siste årene så er det hvem som virkelig står meg nær. Mine foreldre, mine søsken og de få vennene jeg har betyr alt for meg.

Gleden er jo derfor veldig stor på de store dagene i livet. Når de i tillegg vil bidra alle sammen føler jeg meg utrolig heldig. Og det er akkurat det samme på Rolf sin side.

Når det kommer til hvem som skal følge meg opp visste jeg at denne gangen ble kanskje litt annerledes og etter å ha tenkt meg nøye om så blir det ikke min kjære pappa men bror.

Det fordi at det forholdet vi har er ubeskrivelig. Han betyr utrolig mye for meg og det føles veldig riktig at han skal følge meg opp kirkegulvet.

Misforstå meg riktig, pappa er pappa’n min og han skal selvfølgelig ha sin plass denne dagen. Han fulgte meg sist gang og det er nok derfor det føles godt å gjøre det litt annerledes nå.

Jeg gru gleder meg og er kvalm når jeg begynner å tenke på lørdagen. Så mye spenning og jeg bare vet at både jeg og Martin kommer til å gå opp det kirkegulvet med like mange tårer hver. Han er nemlig en person som blir like lett rørt som meg.

Så det blir litt annerledes men allikevel helt fantastisk.

💜

1 kommentar

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg