I disse tørketider.

Er det noe som engasjerer meg så er det norsk landbruk. Og denne tørken og de konsekvenser det har engasjerer mange. Det er hundre meninger og enda flere som virkelig sliter. Jeg har jo egentlig ikke noe problem i det hele tatt sett i forhold til de som produserer mat i stor skala. Men allikevel kjenner jeg på det. Skikkelig.

Det finnes virkelig ikke mye fór å oppdrive og mine dyr må jo ha mat selvom de er få. Det er ikke lett å få tak i. Heldigvis har jeg ordnet meg men allikevel klarte jeg ikke slappe av.

Det er jo ikke riktig og ikke gjøre noenting. Jeg har jo som jeg skrev tidligere vurdert frøkna mi i flere vintre og når helsen hennes er så dårlig og det i tillegg blir forkrise så er valget tatt. Hun skal få slippe.

Jeg har som skrevet ordnet meg fór men føler for å bidra. Dermed hev vi oss rundt og fikk tak i slå maskin og noe jord. Vi har klart og få inn en del høy. Riktig nok ikke noe mer enn ei uke. Men det frigjør litt fór som andre igjen kan få brukt for.

Jeg er nemlig sånn, når jeg blir engasjert må jeg gjøre noe. Eller jeg har ikke gjort noe men Rolf og gode venner har fått inn høy. Og vi kommer til å fortsette. En grøftekant her og en grøftekant der kan frigjøre en rundball eller to som kanskje kan redde en bonde som trenger det mer enn meg.

Vi kan alle gjøre litt, ikke sant?

Samvittigheten min er i allefall lettere når jeg vet det er gjort en innsats for både felleskapet og meg selv. Så får vi se. Hvem vet? Kanskje vi klarer oss selv i år og alle de rundballene jeg har kjøpt kan komme til nytte hos noe  andre.

Det får vi se. Men som skrevet. Alle kan gjøre noe.

💜

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg