Tiden leger alle sår. OBS! INNEHOLDER STERKE BILDER.

Advarer om at hvis du ikke tåler sterke bilder så bør du ikke bla nedover

På tirsdag forrige uke satte jeg meg i bilen tidlig. Humøret på topp og jeg var klar for det jeg antok var en av mine siste turer inn til riksen. Jeg kjørte alene ettersom det har gått så fint de siste gangene. Et par dager før dette løsnet den råtne, grønne huden som har dekt fingeren og der ga meg veldig håp om at nå er det snart over. Selvom jeg ikke helt vet hvordan jeg skal klare leve med dette og hvordan fingeren ser ut så jeg frem til å få komme inn der og få noen å snakke med. Noen som forstår åssen dette er og noen som virkelig kan hjelpe meg til å bli vant med en hånd som ikke fungerer eller ser bra ut.

Jeg var der inne en halvtime før jeg skulle og kom fort inn. Legen tok av bandasjen og før hun sa noenting spurte hun meg hva jeg følte selv.

Jeg var ærlig og sa det som jeg føler. At jeg ikke skjønner åssen dette skal bli bra og at jeg nå blir uvel når jeg ser den.

Hun spurte forsiktig om jeg var klar for å høre det hun skulle si. Jeg stålsatte meg som enhver ville gjort med det spørsmålet.

Hun sa rett ut at dette har vært en mislykket operasjon og at neglen min nå gror fra der den skal og ned på baksiden av fingeren. Fingeren er ikke optimal og jeg må ha en ny operasjon. Det for å fjerne neglen og prøve og gjøre fingeren brukbar.

Jeg datt helt sammen og hun skjønte det. For det første var det utrolig godt å høre at nei jeg klager ikke bare. Det er reelt at den overhodet ikke er eller kommer til å bli noe særlig fin og for det andre så får jeg ikke brukt den som den er nå. I tillegg til dette så er 5 måneder lang tid med et stort handicap og mye smerter.

Men jeg visste at disse skadene som på bildene her vil aldri bli bra. Det vil bli en omveltning og når jeg ser bildene så vet jeg at jeg aldri blir som før.

Jeg har gått i 5 måneder nå og mest sannsynlig vil jeg gå noen til. Operasjonen er satt til begynnelsen av august og nok en gang så er det bare å vente. Jeg grubler meg i hjel. Jeg krysser fingrene for at huden som er på fingeren nå styrker seg frem mot operasjonen så jeg slipper ny hudtransplantasjon men jeg har fått beskjed om å innstille meg på det.

Jeg har brukt den siste uken på å tenke, gruble og prøve å finne motivasjon og krefter. Det er vanskelig og det er tøft. Jeg tror ingen kan forestille seg det om du ikke har vært der selv.

Så i sommer blir det bandasje og passe på at det ikke blir noen rifter eller sår i fingeren og bryllupsreisen blir et døgn på riksen for operasjon.

Jeg syns litt synd på meg selv nå. Men imorgen skal jeg brette opp armene og gjøre meg klar. Innstille meg på at denne operasjonen og at denne gangen så gror det riktig og alt blir bra.

💜

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg