Hadde du sagt det om det var din hånd?

Jeg har så uendelig mange tanker. Hodet går rundt og konsekvensene begynner å synke inn. Jeg har vært super heldig. 1 cm til og jeg hadde delt hånden min i to. Da blir man takknemlig. Du må være forsiktig. Du skulle jo ha tenkt på dette. Du må følge med på hva du gjør. Det er setninger som ofte kommer i samtaler. Jeg smiler det bort. Men innerst inne så gjør jeg meg noen tanker. Tror dere virkelig at jeg stod der, over kløyva og tenkte at ja nei, jeg bare tar en finger? Tror dere ikke jeg er veldig klar over at man må være forsiktig? Tror du ikke at jeg har tenkt over det et mange siffret tall allerede? Jo jeg har det. Jeg er ikke bra enda. Jeg går her å sparker i bena og får ikke gjort noe. Det er som å se livet går forbi mens man sitter igjen selv.

Foreløpig er dette hånden min. I mine øyne er den helt forferdelig. I andres øyne veldig fin. Heldigvis går jeg med bandasje enda så jeg trenger ikke forholde meg til den. Men om jeg skal være ærlig så kaster jeg nesten opp hver gang jeg må bytte den. Jeg syns den er helt forferdelig. Såret i hånden ser ut som et rompehull. Ja rett og slett, det er ikke mer eller mindre noe annet som kan beskrive det. Fingeren er ekkel. Og dette må jeg leve med.

De fleste sier det har blitt så fint. Vel, hadde du syns det var like fint om det var din hånd? Din finger? Du som hadde et rompehull i hånden din? Jeg tror ikke det. Jeg forstår at folk prøver være positive. Jeg setter pris på det. Men noen ganger trenger man ikke høre det. Det føles som en løgn. Hånden min er for alltid forandret og det må jeg leve med.

Denne sommeren og neste må det beskyttes mot sol. Denne sommeren får jeg kanskje lov å bade, om det gror sammen til da. Jeg er sint, lei meg, frustrert og jeg gråter. Hvordan skal jeg venne meg til dette?

Jeg vet at jeg klager, jeg vet at jeg burde være takknemlig for at det bare er en finger. Og jeg er det. Men allikevel må jeg få sette ord på tankene, følelsene og det faktum at jeg må leve med dette. Det er mine plager, og alt jeg håper på nå er at jeg skal kunne klare å se på hånden min uten at jeg blir kvalm.

💜

Skriv en ny kommentar

Én kommentar

Jeg må bare si at jeg syns du er sterk! Jeg veii ikke om jeg hadde taklet dette så bra som du gjør, for selv om du føler på dette, så er du jo sterk- å ikke være berørt ville vært rart, tenker jeg.

Og det er lett for alle andre å si at det "bare er en finger", "vær glad for at det ikke er hele hånden, hele armen, eller et bein". Ja, det er en del av fingeren, men herre jemenin da, fingeren er jo en del av deg, så selvsagt er det lov å være lei seg, sint, frustrert, oppgitt, eller hva som helst. Det er lov å føle at det er dritkjipt, og så får andre som har opplevd noe lignende få lov til å synes at det ikke er en big deal, hvis de føler det.

Jeg trur ikke jeg hadde taklet det så bra hadde det vært meg, og derfor syns jeg du er sterk <3 Det syns jeg faktisk!