Hvor er det blitt av barna?

Det hender seg noen bemerker at siden jeg begynte å skrive her så er barna borte. Om noen bilder av de legges ut er det som regel Eva Amanda eller mindre synlige bilder av de. Med unntak av bildene fra 17 mai og noen få andre så er de mindre synlig enn før.

Det har sine grunner og den er egentlig veldig enkel. Jeg begynner å få store barn og de velger selv hva jeg kan legge ut eller ikke. Som regel vil de ikke at jeg skal legge ut og det respekterer jeg. Izac André liker generelt ikke at jeg tar bilder av han og jeg vil mye heller kjøpslå om å få ta bilder og sette inn i familie albumet enn å legge de ut her.

Jentene er veldig nøye og de stiller forsåvidt alltid opp på bilder men ønsker ofte at jeg ikke legger de ut. De to eldste lærer mye om nettet og sosiale medier på skolen og jeg syns det er viktig at de får velge selv. Det er tross alt dem det handler om.

Jeg har nok også blitt mer obs på å skjerme de og dermed blir de mer fraværende. Men de er allikevel med på alt vi gjør. Om de ikke er hos pappa'n sin.

Så det er altså ingen annen grunn enn det mest logiske. Jeg syns det er hyggelig at dere spør og at dere savner de her men det er de som bestemmer og alt jeg legger ut har jeg spurt de om først.

Jeg er nok ikke alene om å skjerme de eller la de bestemme selv.

💜

Går det fremover?

Det er tydelig at det er mange som tenker på meg og hvordan det går. Jeg syns det er veldig koselig. Jeg er litt til og fra her om dagen rett og slett fordi hverdagene består av det samme og fingeren er mye av det samme. Det går veldig veldig sakte fremover.

Jeg har fått igjen et lite hudlag på armen og kan gå uten bandasje der så lenge jeg ikke er i solen og det samme med det inne i hånden. Fingeren er fortsatt i bandasje og den blir det en stund til.

Jeg syns det begynner å bli veldig langtekkelig nå. Det er fem måneder siden uhellet var ute og enda er det ikke ferdig. Både legene og jeg venter stadig på at hudlaget som ble lagt på skal dette av, de kan ikke ta det av ettersom de er redd det ikke kommer ny hud under. Foreløpig er alt veldig usikkert og jeg er lei. Men nå har jeg holdt ut så lenge at jeg biter tennene sammen litt til.

Hva smertene angår så er de mindre men fortsatt tilstede om noen kommer brått på eller jeg er borti noe. Jeg stabler hverdagen så godt jeg kan på plass og må ta en dag av gangen. Heldigvis får jeg fortsatt god hjelp fra alle de fantastiske menneskene rundt meg og jeg er så utrolig takknemlig for det.

Jeg krysser fingrene for at jeg slipper noe mer og at den skal gro. Det vil bare tiden vise.

💜

For en dag!

Vi stod opp til regn og skikkelig sur vind, men rett før klærne skulle på ble det jammen opphold. Vi kom oss dit vi skulle og fikk plassert alle barn dit de skulle også gikk toget. Ungene bærte faner, skrek hurra rop og koste seg utrolig masse.

 

Vi dro på leting etter flere russekort med barna før vi dro hjem. Der fikk vi masse koselig besøk og resten av dagen har vi spist god mat, kaker og bare slappet av i fin været. Rett og slett en helt perfekt 17 mai.

Det var utrolig hyggelig å kunne være med så mye familie idag og vi har virkelig kost oss.

Tusen takk til alle dere som har delt dagen med oss. Vi håper dere har hatt det like fint som det vi har.

💜

For et herlig vær.

Sommeren kom brått og gæli med masse sol og masse varme. Jeg har kastet klærne for lenge siden. Jeg kan ikke huske sist jeg brydde meg så fælt om å bli brun men i år skal jeg jo gifte meg og dermed er det litt viktigere enn ellers.

Det er herlige dager med barna som leker med hverandre og andre. Jeg pusler rundt med det jeg får til og nå begynner det bli ganske bra etter vinteren. Om ikke lenge skal vi sette opp gjerder og årets høydepunkt er nær. Nemlig beiteslipp. Som jeg sa så pusler jeg bare. I og med jeg har bare en hånd som virker så er jeg fornøyd med alt jeg får gjort. Nå har jeg satt ut blomstene, lysene og Rolf har montert opp de nye hagemøblene på terrassen.

Foran hønsehuset er det koselig og innbydende og jeg tror jammen meg damene liker det godt. Her renner eggene på og vi teller gjerne 14 om dagen.

Inngangspartiet vårt har for første gang fått blomster i pottene og lys. Jeg er meget fornøyd og det er helt utrolig hva litt farger gjør for trivselen.

Vi rett og slett storkoser oss og egentlig så venter vi litt på sommerferien. I år får alle barna ekstra lang ferie og det blir godt og gøy for alle.

Nå er de alle sammen i seng og jeg skal ordne litt før jeg kryper etter. Med så mye utetid så blir man jammen trøtt.

💜

Hele 8 måneder.

Jeg blir helt svimmel av så fort tiden går. Jeg kan ikke tro at den lille blidfisen av en baby jeg har er hele 8 måneder idag! Hva skjedde egentlig med det lille nyfødte nurket som kom til verden for bare en bitte liten stund siden?

Det er blitt en stor liten skravlebøtte som ruller seg hit og dit. Hun synger, prater og er generelt veldig blid. Hun sover mye og spiser godt.

Hun elsker å være der det skjer og når hun får være med ut er alt topp. Hun er fascinert av alle dyr og stor koser seg sammen med søsknene sine.

Hver eneste dag med denne frøkna gir glede og vi er så utrolig stolt av henne.

Herlighet så stor lille jenta vår er blitt.

💜

Familiedag!

Et bilde sier mer enn tusen ord. En spontan tur med meg og mamma ble plutselig til en tur for hele familien. Fra oss manglet bare Celine Amalie siden hun var på besøk hos mormor og morfar. Vi gikk samme runden som igår, bare riktig vei.

Latteren satt løst og absolutt alle mann koste seg. Det var ingen tvil om at vi var langs denne runden idag, det kunne nok de fleste både se og høre.

Vi lager nemlig en del støy når vi er sammen. Det synges, tralles, les og fortelles vitser over en lav sko.

Idag var begge brødrene mine med, lillesøsteren min og nydelige lille William. Jeg og mine barn var med og mamma. Altså nesten alle. Vi manglet bare storesøster men siden hun dro til London isteden så måtte vi klare oss uten.

Vi så masse rart idag, firfisler som spratt i hytt og gevær rundt i grøfta til min brors store forskrekkelse. Frosker i vannet som drev med det ene og det andre.

Vi løp, vi herjet og vi koste oss. Og når vi rundet hele 6.5 km var vi rundt.

Vi avsluttet med en god lunsj før vi dro hvert til vårt. Men herlighet for en dag. Så koselig og så deilig og være ute.

Tusen takk til alle dere som var med, dette må vi gjøre oftere sammen!

💜

Ti på topp!

Annenhver onsdag er jeg med mamma og går topptur. Det er kjekt med litt variasjon og nye plasser og gå på. Idag var tid for tur nummer to. Dragsjøen rundt. Siden den var merket med både skog og vei måtte jeg ha lille frøkna i bæreselen.

Hun storkoste seg oppi der, skravla gikk og både ben og armer styrte fælt baki der. Og jeg skal si dere at jeg merket de ekstra kiloene. Men herlighet som vi koste oss. Hun var så blid hele veien, helt til den siste kilometeren for da sovnet hun.

Til tross for at vi gikk feil og ikke fant helt ut av veien så ble det en herlig tur.

Disse dagene og dette været er jammen meg bare å nyte.

Nå er det åtte turer igjen og målet er å være ferdig med alle før bryllupet. Det er en tur i uken ca og det klarer vi. Hvis ikke får vi bruke noen helger også! Men det er kjekt for alle. Da får alle barna være med og de elsker det jo!

Går du toppturer i ditt område?

💜

Så utrolig stolt.

På fredag var det tid for ny kontroll på riksen. Rolf har jo alltid vært med meg og derfor har det ikke vært noe problem. Men denne gangen måtte han på sine egne ting og jeg var derfor nødt til å finne en annen løsning. Men etter å ha spurt de fleste skjønte jeg jo fort at jeg ble nødt til og kjøre selv.

Eva Amanda var hos farmor og farfaren sin og de tre store i bhg og på skole. Dermed kunne jeg konsentrere meg om å komme meg innover. Jeg er en kjempe pingle på og kjøre i Oslo og jeg hater det virkelig.

Men med veldig god tid og GPS på telefonen innstilt dro jeg avgårde. Alt i mitt tempo og jeg skal love dere at det var meg og alle søndagskjørerene i samme fil. Jeg fant fort ut at det å finne noen å ligge bak var mye lurere enn å skulle jage meg frem her og der. Så tøff er jeg ikke.

Med unntak av en liten krise i en tunnel hvor GPS mistet signalene og jeg måtte bytte fil (gudskjelov var hukommelsen med meg så jeg kjente meg igjen og fikk plassert meg riktig.) så gikk det strålende. Jeg kom frem, en time før tiden og jeg svever litt enda. Skikkelig stolt av meg selv.

En skikkelig ut av komforsonen opplevelse og jeg blir så glad og fornøyd hver gang jeg får til. Det er jo så gøy.

Jammen er jeg tøffere enn jeg tror til tider!

💜

En helg med bare kos.

Denne helgen har vært så utrolig perfekt. Jeg startet fredagen med kontroll på riksen før jeg dro hjem og hentet de tre største gullene mine. Vi ruslet en tur i sand sentrum før vi gikk på kino.

Det var så utrolig godt å være sammen bare vi og det var kjekt å kunne gjøre det vi ville uten å tenkte på at lillemor skulle sove, spise eller andre ting.

På lørdag startet vi med å pakke sekken å smøre matpakke før vi dro avgårde på topptur med momme. Altså min mamma.

Barna gikk og gikk og jeg er altså så imponert over hvor flinke de er. De tar alle utfordringer på strak arm og jammen gikk vi ikke hele fem kilometer i oppover og nedover bakke. Vi storkoste oss virkelig.

Idag startet vi dagen med å bake kaker for endelig fikk vi feiret bursdagen til Jenny Aurora med del nr to av familien. Og herlighet som vi koste oss.

Hun fikk utrolig mye fint og vi er så takknemlige.

Vi har hatt en herlig helg og vi er så utrolig takknemlig for at vi kan dele alle fridager med så utrolig mange fine mennesker.

Tusen takk for alle gaver til prinsessen og tusen takk til hver og en av dere for at akkurat dere ville tilbringe tid med oss denne helgen.

💜

Mange spør.

Siden vi sendte ut invitasjoner har det tikket inn spørsmål titt til ofte om hva vi ønsker oss. Jeg vet ikke om jeg har fått svart alle og derfor gjør jeg det enkelt og skriver her.

De fleste som kjenner oss vet jo veldig godt hva som opptar oss og hva vi jobber imot om dagen. Derfor ønsker vi oss penger. Vi sparer nemlig alt vi kan om dagen ettersom vi har en plan og et mål. Hva skal jeg skrive om den dagen det blir en realitet.

Vi gleder oss utrolig mye til denne dagen og vi gleder oss mest av alt til å tilbringe den med venner og familie.

Det blir nok helt magisk.

💜

Så utrolig glad.

Idag fikk jeg brev i posten, det i seg selv er ikke unormalt og her i huset er det heller ikke unormalt at det kom fra sykehuset. Det som var annerledes var hvilket sykehus. Jeg kjente klumpen i magen med engang jeg så hvor det kom fra, jeg visste jo at det var svarene på celleprøven. Legen sa også at om jeg ikke hørte noe så var det godt nytt. Jeg åpnet det og leste. I noen sekunder var jeg sikker på at det ble ny operasjon og jeg var så utrolig innstilt på det.

Lettelsen var helt enorm da jeg skjønte hva det stod. Jeg kan ikke tro at jeg av alle skal ha flaksen med meg. Jeg slipper operasjon, celleforandringene er trekt seg tilbake og selvom jeg fortsatt har hpv viruset så får jeg bare litt ekstra oppfølging. Og det er helt greit. Jeg er så glad og det var nesten så jeg fløy bortover veien når jeg gikk tur idag tidlig. Det kjennes så godt og så utrolig å vite at kroppen min stadig blir friskere og friskere. Og vet du hva? Det fortjente jeg nå. Jeg tørr tilogmed å si det høyt.

Nå skal jeg fokusere på å la kroppen jobbe videre med fingeren og nyte at det er kun den og ingenting annet som feiler meg.

Fy flate så glad jeg er nå!

<3

Morgentur.

Etter de to eldste var dratt med bussen og Celine var levert i barnehagen tok jeg Eva Amanda i vognen og gikk en tur. Det var et lite glimt av sol og siden det skal regne i hele dag var det bare å gå før det satte igang.

Vi kom ikke så langt før lillemor sovnet.

Vi ruslet ned til bukkeneset og hjem igjen. Fem kilometer er greit. Jeg klarer stadig oftere og gripe rundt håndtaket men det er enda en stund igjen før fingeren fungerer. Den er ikke ferdig grodd og jeg er spent på neste kontroll.

Det er så godt ute nå, og våren er her. Snøen er snart borte og isen på vannet forsvinner sakte men sikkert. En ting er helt klart og det er at det blir mye vann i år.

Vi rakk akkurat hjem igjen før det begynte å regne.

💜

Som et barn igjen.

Det går i planlegging og tanker om dagen. Det er godt å ha noe annet å tenke på enn fingeren. Jeg har et helt klart bilde i hodet mitt om hvordan det skal pyntes til bryllupet. Jeg bare håper så inderlig jeg klarer få det ut i live. At det blir den stemningen jeg ønsker og håper.

Jeg har kjøpt litt og skal lage min egen vri på andre ting. Ungene får hjelpe til å vi koser oss.

Jeg gleder meg meg og er som en liten unge når jeg får holde på med disse tingene. Det blir så virkelig når jeg sitter med det.

Nå gjør vi sport i å samle på små glass og jeg håper vi rekker og samle nok til den store dagen. Vi er godt igang og har satt igang familie og venner med å samle også.

Dette er så gøy!

💜

Verdens beste.

Siden jeg tok fingeren har søsteren min vært her minst engang i uken. Det samme med lillesøsteren min. De har vært der hele tiden og svart på meldinger både natt og dag. De har tatt imot tårer, samtaler, gode og dårlige nyheter. Vi har alltid vært nære men de siste månedene mer enn noen gang.

De har vært her å passet på lillemor når Rolf har måtte hente rundball eller gjøre andre ting som innebærer at jeg måtte være alene med henne. De har ryddet, laget mat og ordnet for meg. Jeg er så takknemlig.

Den største lykken er jo at mine beste og nærmeste også er mine søsken. Vi gikk alle gravide i fjor og i år har vi alle permisjon. Og vi tilbringer mye av den sammen.

Tilsammen har vi ni barn i samme alder hele veien og gjett om de har mye glede av hverandre. De storkoser seg når vi er sammen og det er godt å vite at vi skaper et tett og godt søskenbarnbånd.

Jeg er så utrolig takknemlig for all tid med disse og de fineste barna og tantebarna jeg vet om.

💜

I disse dager.

I løpet av de nærmeste dagene dukker det opp en invitasjon hos venner og familie. De som står oss nærmest. De vi ønsker å tilbringe den største dagen i våres liv med. (Med unntak av de fire dagene barna er født selvfølgelig)

Vi har det meste klart, hvertfall nedskrevet på et papir. Så om allerede litt under fire måneder går jeg opp kirkegulvet og sier ja til mannen i mitt liv.

Om fire måneder gifter vi oss og vi gleder oss utrolig mye.

Det blir en dag full av følelser og utrolig mye glede. Det blir en av de beste dagene i mitt liv.

💜

Ut på tur!

Idag har jeg og jentene startet et skikkelig prosjekt. Dermed tok vi med oss poser, kledde på oss og gikk en tur. Vi ble jammen meg skikkelig revet med og vi gikk faktisk helt til sand. Der tok vi en is og ga Eva Amanda mat før vi gikk hjem igjen. Det er altså en hel mil og begge jentene hang med hele veien.

Det var sol fra skyfri himmel, snøen har smeltet masse siden forrige uke og vi bare koste oss.

Når vi kom hjem lagde vi middag og det gikk ikke lang tid før jentene ville legge seg. Etter en kjapp dusj på begge og litt lørdagsgodt er de nå i seng.

Jeg er meget stolt av de. En hel mil er lang for korte ben men de gjorde det.

Og vårt lille prosjekt holder vi hemmelig en liten stund til men det var skikkelig gøy.

💜

7 måneder.

Lille lykkeliten er hele 7 måneder idag.

Hun er fortsatt ganske bedagelig og ruller egentlig bare rundt. Ingen kryping eller krabbing enda men det er nok ikke langt unna.

Ganske blid men kan være utrolig sint om det er noe som ikke stemmer. Sover godt og mye når rutinene hennes følges hvis ikke kan det blir tull.

Hun er et lykketroll som sprer rundt seg med smil og latter stort sett hele dagen.

Hun har blitt 67 cm og hele 7580g. Men det er en stund siden vi målte og veide så er nok litt større nå.

Tiden går så veldig fort og nå fremover løper den nok enda fortere. Vi koser oss som best vi kan og nyter hver eneste dag.

💜

Tankefull.

Etter fredagens kontroll ble jeg stille. Tankefull. Det er fremgang forsåvidt men et lite hinder har vi støtt på. Huden som ble lagt over fingertuppen dekker ikke godt nok og spørsmålet blir hva gjør vi nå. Og gå med benet i fingeren stikkende ut er ikke drømmesituasjonen ettersom det kan gi gnag og fingeren blir sår og ikke fungerende.

Før de får tatt stilling til noe må de vente til den gamle huden er falt av for å se hvordan om den nye huden dekker. Om det kommer ny hud.

Hvis ikke har jeg to valg. Ny hudtransplantasjon, hvor de tar et tykkere lag. Eller at de klipper ned fingeren litt. Jeg vet ikke hva jeg tenker. Heldigvis trenger jeg ikke ta stilling til dette enda ettersom jeg må vente.

De ønsker jo selvfølgelig at jeg skal gå en del uten bandasje når det er helt grodd for å se om om og eventuelt hvordan konsekvenser det får. Men det er ikke bare et fungerende spørsmål. Heldigvis har jeg en utrolig enestående lege som forstår hva det betyr utseendet messig og det er godt.

Såret i armen kan de også rette en del på men ikke før tidligst et år. Om det fortsatt er like stygt da så går de inn og skjærer det opp og lapper det litt penere sammen.

Men midt oppi alt det er det hvertfall fremgang på underarmen. Det er dekt av et super tynt lag med ny hud. Endelig. Og nå får jeg lov å dusje uten bandasje på det, så lenge ikke huden faller av. Det har tatt 11 uker for kroppen min å få et bittelite hudlag der og jeg verner om armen min som en annen gal.

Nesten på grensen til hysterisk for å miste hud. Det er ikke godt og nå når jeg vet hvor lang tid det tar å få ny så tar jeg ingen sjanser.

Bandasjene må sitte på resten av sommeren og jeg har nå slått meg til ro med at dette tar den tiden det tar. Jeg får fokusere på de tingene jeg kan og ikke det jeg ikke får gjort.

Jeg blir tankefull etter disse kontrollene. Jeg er tankefull når det gjelder kroppen min. Jeg beundrer alt den står i nå og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har en sterk, sunn og tøff kropp som kjemper med meg.

💜

Spise selv.

Den siste tiden har minste frøkna vært mer og mer opptatt av vår mat. Sin egen syns hun er kjedelig og bare spytter ut igjen. Idag fikk hun smake brødskive med leverpostei for første gang og gjett om det slo ann.

Å spise selv, og få smake på noe annet enn grøt og bare grise det er jo så gøy.

Hun storkoste seg og mer eller mindre alt gikk i munn. Det er så herlig og se når de virkelig koser seg og det er jo virkelig rette alderen for å la henne utforske dette.

Hun ble kjempe sint når hun ikke fikk mer.

Tydelig en skikkelig smaksopplevelse. Tenk å bli så glad for litt leverpostei. Det er ikke vanskelig å glede dette lykketrollet hvertfall.

💜

Jeg håpet jeg skulle være ferdig.

I flere uker har jeg krysset fingrene for at alt dette styret med hånden skulle være over. Men der tok jeg feil. Jeg får virkelig lære hva tålmodighet er nå. Og imorgen tar jeg fatt på nye utfordringer.

Imorgen er det tid for nye vevsprøver. I november 2016 ble jeg operert for første gang på grunn av grad tre celleforandringer. På etter kontrollen seks måneder etterpå var det der fortsatt også ble jeg gravid. De nye prøvene viser fortsatt forandringer og imorgen er det nye tid for nye prøver.

Jeg har håpet så lenge at jeg skulle få bli ferdig med det ene før jeg begynte på det neste men sånn ble det ikke.

Jeg er veldig forberedt på en ny operasjon. Jeg er veldig forberedt på at det fortsatt er grad tre forandringer og hpv smitte. Om ikke blir jeg veldig glad.

Jeg krysser fingrene men velger å tenke at det er bedre og forberede seg enn å tro at det er borte.

💜

For en påske.

Herlighet for en påske vi har hatt. Vi har bare kost oss hele uken. Ungene har lekt ute fra morgen til kveld, vi har hatt masse besøk, barna har lekt masse med både naboen og andre barn. Rett og slett en helt utrolig hjemmepåske.

Vi har holdt på hos dyrene, lett etter påskeegg, fikset ved og generelt fått ryddet opp litt ute.

Ungene har virkelig strålet hele uken og vi har ladet batterier helt hundre prosent.

Vi har hatt camping turister og andre besøk og alt har virkelig bare vært kos.

Nå har barna reist til pappa'n sin, besøket har dratt hjem og vi sitter igjen i sofaen med smil. Det har vært en uke spekket med turer, familie og venner tid. Det har vært knall fint vær og vi har fått farge i kinnene alle mann.

Imorgen skal vi nyte den siste dagen med nytt besøk også er hverdagen  her igjen.

Tusen takk for en herlig uke til alle som har vært innom, vi har storkost oss og vi er utrolig glad for at akkurat dere ville tilbringe dagene med oss.

Har du hatt en like fin påske som oss?

💜

Tett på naturens dyreliv.

Det er ingenting som er bedre enn å starte dagen med en god tur. Her om dagen var intet unntak og enda bedre ble det når jeg fikk komme tett på naturens dyreliv. Jeg og Millie gikk i skogen til en forandring og det var helt stille.

Det første vi møtte på var disse to skjønningene. Vi listet oss videre for å ikke forstyrre de.

Vi kom ikke langt før vi møtte på enda flere søte små og jeg følte meg rimelig heldig som kan vandre så tett på dyrelivet i skogen.

Det er tydelig vår i luften for de ertet, eglet og var virkelig i slaget.

Jeg listet meg like rolig forbi disse. Syns nemlig det er viktig og ikke forstyrre de. Jeg kan titte og beundre men det er det.

Flere som stadig møter på noen herlige skapninger på tur?

💜

Hadde du sagt det om det var din hånd?

Jeg har så uendelig mange tanker. Hodet går rundt og konsekvensene begynner å synke inn. Jeg har vært super heldig. 1 cm til og jeg hadde delt hånden min i to. Da blir man takknemlig. Du må være forsiktig. Du skulle jo ha tenkt på dette. Du må følge med på hva du gjør. Det er setninger som ofte kommer i samtaler. Jeg smiler det bort. Men innerst inne så gjør jeg meg noen tanker. Tror dere virkelig at jeg stod der, over kløyva og tenkte at ja nei, jeg bare tar en finger? Tror dere ikke jeg er veldig klar over at man må være forsiktig? Tror du ikke at jeg har tenkt over det et mange siffret tall allerede? Jo jeg har det. Jeg er ikke bra enda. Jeg går her å sparker i bena og får ikke gjort noe. Det er som å se livet går forbi mens man sitter igjen selv.

Foreløpig er dette hånden min. I mine øyne er den helt forferdelig. I andres øyne veldig fin. Heldigvis går jeg med bandasje enda så jeg trenger ikke forholde meg til den. Men om jeg skal være ærlig så kaster jeg nesten opp hver gang jeg må bytte den. Jeg syns den er helt forferdelig. Såret i hånden ser ut som et rompehull. Ja rett og slett, det er ikke mer eller mindre noe annet som kan beskrive det. Fingeren er ekkel. Og dette må jeg leve med.

De fleste sier det har blitt så fint. Vel, hadde du syns det var like fint om det var din hånd? Din finger? Du som hadde et rompehull i hånden din? Jeg tror ikke det. Jeg forstår at folk prøver være positive. Jeg setter pris på det. Men noen ganger trenger man ikke høre det. Det føles som en løgn. Hånden min er for alltid forandret og det må jeg leve med.

Denne sommeren og neste må det beskyttes mot sol. Denne sommeren får jeg kanskje lov å bade, om det gror sammen til da. Jeg er sint, lei meg, frustrert og jeg gråter. Hvordan skal jeg venne meg til dette?

Jeg vet at jeg klager, jeg vet at jeg burde være takknemlig for at det bare er en finger. Og jeg er det. Men allikevel må jeg få sette ord på tankene, følelsene og det faktum at jeg må leve med dette. Det er mine plager, og alt jeg håper på nå er at jeg skal kunne klare å se på hånden min uten at jeg blir kvalm.

💜

Offisielt åpnet.

De siste dagene har det vært utrolig varmt og godt ute. Faktisk så varmt at tuppene i hønsehuset har fått komme ut for å lufte tærene. De var meget skeptiske den første timen, men så var det fart i dem.

De nyter solen, varmen og mat. Vi kan offisielt si at hønsegården nå er åpnet for sommeren.

De stenges fortsatt inne om natten ettersom det er iskaldt da enda men vi er inne i riktig årstid og det går mot sommer.

Nå får jeg komme meg ut å slippe ut disse damene, de har det med å bli utålmodige om vi kommer for sent.

Ha en nydelig dag, så håper jeg solen skinner like godt hos dere som den gjør her.

💜

Påskeferie.

Idag våknet vi til strålende solskinn og veldig blide barn. Etter en lang frokost var det bare å få på klærne for å komme oss ut. Vi må jo virkelig nyte været når det er så fint. Vi samarbeidet alle mann om å få en del ved opp på henger også føyk ungene avgårde for å leke.

Ungene lekte i mange timer mens jeg ryddet og puslet litt rundt. Godt å ta tak i alle de tingene som kommer frem når snøen blir borte. Før middag ville barna gå en tur så da gjorde vi det. Hele fire kilometer ble det før vi tok en enkel middag ute på bålet. Grillpølser smaker altså helt perfekt i dette været.

Ekstra heldig er vi som skal få ha dette været hele påsken og det skal vi nyte fult ut.

Ungene er trøtte idag og det kan jeg skjønne. Etter 8 timer ute blir man trøtt og nå sover de alle sammen godt.

Ikke lenge før jeg skal krype etter.

Har du like fint vær der du er?

💜

Gårsdagens kontroll.

En gang i uken er jeg inne på riksen for å bytte bandasjer, rense sårene skikkelig og for at legen skal få se. Igår var nok en tur og kontrollen gikk ganske bra.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på hvor fantastisk kroppen egentlig er. Her har jeg i to måneder både formet min egen fingertupp og grodd godt så resten av sårene begynner å bli greie.

Igår ble det endelig bestemt. Så lenge det går den veien det gjør nå så slipper jeg å amputere. Fingeren ser bra ut fra legens ståsted og huden ligger greit på. Det er fortsatt åpent sår men det ser meget bra ut. Jeg er glad jeg slipper å amputere.

Såret som fingeren på inni på hånden for å gro er nå så fint at jeg kan gå uten bandasje. Det er det såret de har slitt mest med å få til å gro men den siste uken har det lukket seg og kvittet seg med all verk. Dermed en bandasje mindre å bytte.

Jeg har fortsatt strenge restriksjonene om at både plaster og bandasje skal på når jeg er ute eller driver med dyrene og det skal ikke utsettes for solen i år eller neste år.

Donasjonsstedet mitt er dessverre ikke så bra. Det er fortsatt åpent å de sliter med å få det til og gro. Det er visstnok ganske vanlig men allikevel skulle jeg ønske jeg var nærmere å få igjen huden. Det er vondt og åpent og det hjelper ikke at huden tilstadighet velger å dette av. Det er mye verk og nå har vi prøvd en ny metode denne uken for å prøve å lukke det.

Fingeren i seg selv går veldig sakte men sikkert fremover og det må bare ta den tiden det tar. Den blir nok værende i bandasje en god stund til.

Alt i alt så er legen veldig fornøyd og det er det jeg må høre på. Jeg har mine egne tanker å følelser rundt dette og de er helt annerledes. Men det blir nok et eget innlegg.

💜

En første gang for alt.

Idag var dagen her for at bitte lillemor skulle sove borte for aller første gang. Verken jeg eller pappa'n er klar for det men vi tok en avgjørelse til det beste for henne. Imorgen er det nemlig tid for sykehuset på meg igjen og jeg har fått beskjed om at det tar tid. Eva Amanda begynner å bli lei av bilkjøring og veldig utålmodig og derfor følte vi det var best for henne og heller være hos farmor og farfaren sin. Der er hun i fokus og storkoser seg.

Ekstra godt er det da å få bilder som dette. Hun er så fornøyd og glad og hun stråler. Lille jenta mi. Dette er nok verst for oss foreldre og i hele dag har vi gått for å sjekke etter henne og for å gi henne mat og de tingene vi alltid gjør. Det er helt utrolig hvor fort det blir tomt etter en sånn bitte liten person.

Jeg vet prinsessen har det bra og nå skal jeg legge meg å prøve og sove litt så jeg er klar for timen imorgen.

Jeg gleder meg i allefall utrolig til å hente blidfisen imorgen.

💜

Endelig er vårrengjøringen tatt!

Er det en ting som stresser meg så er det om ikke alt er i orden ute hos dyrene. Da maser og kaver jeg verre enn ei gammel sladre kjerring. Jeg får det vondt inni meg. Det kan være småting som at ikke lyset blir skrudd på akkurat kl sju om morgenen i hønsehuset, det kan være at de får mat kl åtte isteden for sju. Altså bagateller. Spesielt siden de har tilgang på mat hele døgnet.

I det siste har jeg ikke fått vært ute selv pga faren for bakterier og infeksjon  i sårene. Men nå kan jeg, riktig nok med bandasjer og hansker men jeg kan hvertfall gå ut til dyrene igjen. Jeg kan ta på de. Med høyre hånden vel og merke men jeg kan!

Så igår fikk jeg Rolf til å spa ut all møkk der ute og legge inn ny flis mens jeg hentet høy og fylte rent inn i rugekassene. Og herlighet så godt det var å få gjort. Det er årets viktigste vårrengjøring og jeg kan slappe av nå som det er gjort.

Damene satte helt tydelig pris på innsatsen vår og jeg er spent på om de har lagt igjen noen egg til meg idag. De har lagt dårlig siden jeg skadet meg men det er typisk når jeg ikke får vært der ute. Da stopper de med engang. De er virkelig de særeste hønene jeg vet om.

Merkelige dyr men jammen så koselig å ha de og høre de i løpet av en dag.

💜

En helg for barna.

Denne helgen har virkelig vært barnas fra ende til annen. Det har vært flere bursdager, knall fint vær og akedag.

Izac startet fredagen med bursdagsfeiring hos naboen og det var nok en stor suksess, lørdag fortsatte det med ikke mindre enn to bursdagsfeiringer til. Det var såvidt vi rakk alt men jammen klarte vi det ikke.

Søndag våknet vi til strålende sol og til tross for en noe slapp form hos noen i huset tok vi oss en tur ut. Akedag hos pappa og Hilde. Barna storkoste seg og siden Angelica og barna også var der fikk de noen å leke med. Vi rakk ikke være så lenge ettersom Rolf hadde et møte han måtte på men vi koste oss.

En helt perfekt helg hvor vi har kost oss fra ende til annen. Ungene sovnet fort og formen ble heldigvis bedre utover dagen.

Nå er vi igang med siste uken før påskeferie og du kan tro at vi gleder oss. Det blir utrolig herlig med ferie og i følge værmeldingen så blir den nok knall fin!

💜

Endelig på tur med mamma.

Siden jeg var uheldig og tok fingeren i januar har jeg ikke klart stort annet enn å gå tur. På grunn av at de har prøvd å redde mye av den har jeg flere sår som har gjort det vanskelig å ha med Eva Amanda på tur. Men idag var jeg på kontroll og jeg kan så smått begynne å trene opp hånden så jeg får til å gripe igjen.

Den mest perfekte måten jeg kan gjøre det på er jo å ta med lillemor på tur igjen. Da kan jeg øve meg på å holde i håndtaket på vogna hennes.

Idag brukte vi altså den siste timen med solskinn til å trille og gjett om lillemor var fornøyd. Hun har begynt å sitte litt bakoverlent i vognen og syns det er storartet å se alt mulig.

Så nå kan vi endelig gå tur igjen. Det gir rom for litt fritid for pappa'n som kan gjøre alle de tingene vi ikke rekker nå som vi bare er en voksen i huset.

Vi storkoste oss på tur og gikk en hel time. All den friske luften gjorde lillemor sliten og hun sover allerede søtt i sengen sin.

💜