Vi ble helt blst av banen.

Når søsteren min reiste seg opp for å holde tale i bryllupet måtte både jeg, min bror og samtlige av våre familie medlemmer finne papir med engang. Vi søsknene er så tette at når en av oss skal gjøre noe sånt så blir det tårer. Det ble det denne gangen også.

Hun sa så mye fint og tilslutt avsluttet hun med å fortelle om turen hun og John Arne hadde til Paris. Der fridde han til henne i eiffel tårnet. I Paris hadde de lagt merke til en plass hvor det hang mange hengelåser med navn på. Og når de googlet fant de ut at det er kjærester som lenker fast hengelåser for at det skal være evig.

Overraskelsen var derfor rimelig stor når hun hadde bestilt egen hengelås til oss, og i bryllups gave fikk vi tur sammen med dem til Paris for å feste den.

Vi ble så overrasket og virkelig blåst av banen. Den så vi ikke komme og vi er så utrolig takknemlige.

Hvordan vi skal få takket for denne turen det aner jeg ikke, men jeg skal si dere at vi gleder oss så innmari.

💜

Baking til tantegull.

Idag skulle vi feire mitt eldste tantegull og mamman spurte så fint om ikke jeg kunne bake sjokoladekake. Jeg svarte ja uten å tenke meg om. Det endte med at når jeg stod der å skulle begynne måtte jeg endre litt planer. Jeg har jo nemlig pakket bort det meste av ting jeg trengte for sjokoladekake. Dermed ble det skoleboller.

De falt i smak hos bursdagsbarnet og da er jeg fornøyd. Jeg følte jeg fikk det til skikkelig denne gangen og da er det jo ekstra gøy.

Nå er det litt mer pakking før kvelden.

Hva har du gjort idag?

💜

Skrekkblandet fryd.

Det er få dager til vi får nøkkelen til vårt kjære for alltid hjem. Her kan vi jo bo resten av livet om vi vil. Etter å ha leid i mange år kjenner jeg på følelsen av trygghet, hjem og ro. Det er herlig men allikevel så skummelt.

For oss har det ikke noe å si økonomisk med tanke på at vi har leid og kommer billigere ut av det med lån. Men med eget hus så er det vedlikehold, kommunale utgifter og andre ting man ikke er vant til. Selvfølgelig vet vi at det går. Men det er skummelt. Man er livredd for at man ikke skal klare det.

Jeg er beinhard økonomisk og derfor kunne vi kjøpe. Det har vært to knall tøffe år og premien er veldig fortjent. Syns vi selv men herlighet så nervøse vi er. Når man aldri har eid så blir det nok litt sånn. Det er så gøy og det er helt utrolig at dette her er våres. Men igjen så skummelt.

Jeg vet at vi klarer det og jeg vet at det kommer til å bli så bra. Og om en bitte liten uke, straks bare dager kan vi endelig låse opp døren i vårt helt egne for alltid hjem.

Herfra trenger vi aldri dra.

💜

11 mneder!

Idag kommer min siste månedsoppdatering. Neste gang er nemlig solstrålen, hissigproppen, sjefen og gullet vårt hele 1 år. Idag er hun 11 måneder.

Det klatres, krabber og gås langs møbler. Hun smiler, ler og det har kommet noen ord. Hun er en tøffing og skal være med på alt. Nydeligheten vår.

Alt skal utforskes og det er ikke tid til å sitte rolig lenger. Hun sover, spiser og er stort sett fornøyd.

Jeg kan ikke tro det. Jeg sier det hele tiden men tiden går for fort og babyen min er ikke baby lenger.

Heldigvis skal hun ikke begynne i barnehage før neste år og vi kan nyte litt mer tid hjemme.

💜

Midt i kaoset.

Det å flytte innebærer jo litt kaos. Når strømmen og mobildekningen forsvinner på toppen av dette tok vi ting ganske med ro. I 15 timer har vi vært uten og nå er den tilbake. Akkurat telefonen er ikke noe problem men når strømmen forsvinner så forsvinner vannet. Det byr på litt utfordringer med fire barn.

Heldigvis har det gått greit, den største utfordringen var å få de til å sove. Uten nattlampene og heller ingen mulighet for å ha lys når man går på do medfører litt ekstra våkentid for alle. Men de er flinke og vi fikk det da til.

Vi fikk ekstra tid sammen utover kvelden igår ettersom vinden herjet og det var trygt med mamma.

Idag har vi fått inn ved på det nye huset og imorgen skal gjerde til trollet opp. Så deilig at vi har fått lov å begynne litt tidligere.

Både ungene og jeg er utrolig spente og vi gleder oss veldig til å flytte til vårt første egne hjem. Herfra trenger vi aldri å flytte igjen.

💜

Vi som skulle p noen utflukter i r.

I år skulle vi på noen utflukter. Vi visste at det ikke ble noen ordentlig ferie ettersom vi skulle gifte oss, men noen utflukter skulle vi på.

Men nå er det 9 august og vi har ikke gjort noe annet enn stranden og noen dagsturer hit og dit. Mammahjertet har rimelig dårlig samvittighet, men når det ble huskjøp på toppen av bryllup begrenser det seg litt hva man rekker.

Det å flytte med dyr og masse utstyr til det ene og det andre krever litt tid. Og akkurat nå så har vi ikke så mye tid. Jeg skal opereres igjen den 27 august så vi må være ferdige før det og nøkkelen den får vi ikke enda.

Vi har derimot tilbragt et knippe timer på stranden, med kortspill, besøk av søskenbarn og det viktigste av alt, vi har vært sammen. Vi har kost oss sammen og vi har bare nytt at det har vært sol og varmt.

Ungene i seg selv er nok ikke så plaget ettersom de har lekt masse med venner og badet, herjet og styrt dagene selv.

Heldigvis er ikke sommeren helt over og vi skal nok få til en tur eller to før snøen kommer. Men aller først er det flytting på gang.

Har dere reist i sommer?

💜

Min lille hemmelighet.

Veldig mange spør hvordan jeg kom på å pynte som jeg gjorde til bryllupet, hvor pynten er kjøpt, hvor er kjolen fra og kjolene til jentene. Vel nå skal jeg svare på det og noen blir nok overrasket.


Jeg bestemte meg tidlig for at denne gangen ville jeg ha det akkurat som jeg ville med full pakke, taler, sang og dans. Jeg visste hvilken farge jeg ønsket å bruke men den viste seg å lage litt hodebry. Turkise er nemlig ikke like enkelt å finne overalt og turkise er slett ikke turkise.

Men tilslutt fant jeg altså et nettsted hvor jeg fant absolutt alt jeg trengte og mer til. All pynten er kjøpt på samme sted og det beste av alt er at kjolene også kom derfra. Jeg bestilte ganske tidlig ettersom man kan være både heldig og uheldig men alt klaffet.

Absolutt alt er nemlig handlet på wish. Tro det eller ei. Rolf kaller meg bare for wish dronningen ettersom jeg er helt sikker på at jeg nå har rundet wish. Men det var ikke en eneste gjest som kunne gjettet det.

Alt ble helt perfekt og når jeg fortalte hvor alt var fra var det få som trodde det.

Jeg smiler og har det artig når jeg ser reaksjonene til folk. Jeg har spart utrolig masse penger på å handle derfra og jeg kan jo si at det ikke ble noe dyrt bryllup.

Jeg har i allefall bevist at det går ann å lage et perfekt bryllup til få kroner.

💜

Hipp hurra for snuppa.

Idag blir en av verdens beste hele 6 år. Lille frøkna i huset som ikke er liten lenger. Hun er blitt en god, snill, omsorgsfull og skikkelig sta frøken.

Helt klar for skolestart og er en aktiv jente.

Hun sprer glede hver eneste dag og hjelper til med det som trengs.

Jeg er så stolt av den hun er blitt også uendelig glad i frøkna.

Idag er din dag og du skal som alltid få velge middagen selv. Feiringen venter vi med til vi har flyttet fordi du ville vise frem det nye rommet ditt.

Hipp hurra for solstråla. Måtte dagen bli like fantastisk som du er!

💜

Alt var s perfekt.

Maten, bordoppsett, oppdekking og alt var virkelig helt perfekt i mine øyne på lørdag. Alle gjestene så ut til å kose seg og det er så godt. Når man hører skravla går, folk skåler og nyter maten.

Jeg bestemte meg tidlig for farge og har egentlig bare kjøpt eller bestilt små ting når jeg kom over det. Og resultatet ble jeg strålende fornøyd med. Det var en rød tråd gjennom hele dagen og i mine øyne var absolutt alt perfekt.

Ingenting overlatt til tilfeldighetene. For meg er det viktig å sette mennesker jeg tror har en del til felles sammen så alle kan kose seg. Jeg brukte utrolig langt tid på å plassere folk men det var det verdt når jeg så hvordan folk pratet å lo. Jeg tror ingen manglet noenting og jeg tror alle koste seg.

Vi svever på skyene etter vår fantastiske dag og er så utrolig heldige som har virkelig gode venner og familie.

Rett og slett magisk. Det kan ikke beskrives, det må oppleves.

💜

For en dag.

Herlighet, jeg er blåst av banen. For en utrolig fin dag vi hadde igår. Jeg svever enda.

Det var så mye spenning, nerver og en helt magisk stemning.

Vi var så heldige å få lov og ta bilder utenfor det nye huset.

Vi tilbragte dagen med de aller beste menneskene vi har i livet. Det var tårer, latter, nydelig tåler og en helt magisk kveld.

Jeg klarer ikke beskrive dagen på noen annen måte enn at den var perfekt.

Tusen takk for alle fine ord, taler, for utrolig masse fine gaver, tusen takk for all hjelp vi har fått. Tusen takk til de som har hatt barna.

Vi er så utrolig takknemlige. Og ikke minst tusen takk til alle som kom å gjorde dagen våres fullstendig perfekt.

💜

Jeg er s innmari heldig.

De siste dagene har gått i ett. Med handling, pynting og klargjøring. På torsdag dro jeg og Tina til Sverige for å gjøre det siste. Lite visste jeg om hva hun hadde tenkt. Hun hadde nemlig bestilt time til å sette på negler til meg.

På fredag overrasket hun med å ta meg med for å legge på vipper. Jeg er fullstendig blåst av banen med tanke på hvor snille og gode mennesker jeg har rundt meg. Forloveren min stod i mange timer for å bake bryllupskaken igår. Foreldrene våre kom for å hjelpe til med barna.

Det er så mange mennesker i sving for at vi skal få en så perfekt dag som mulig og jeg er så takknemlig. Jeg føler meg bortskjemt og fryktelig heldig.

Tusen millioner takk til alle som er så gode og snille. Jeg er rørt og vet ikke hvordan jeg skal få gjengjeldt noe av det.

💜

Det er tomt.

Det er rart, vondt og ukjent å gå ut. Det hilser bare en god morgen. Bare en vrinsker til meg og kommer. Bare en tusler rundt. Det er trist, vondt og vanskelig. Jeg vet hun har det bedre men jeg har ikke det.

Trollet er ikke upåvirket, han står alene nå. Det i seg selv går greit og det at han luktet, så og kjente hva som skjedde har nok gjort denne prosessen lettere. Han skjønte hva som foregikk.

Det blir ingen ny med det første, ingen kan fylle hennes plass og med den fór situasjonen som er i år så tørr jeg ikke. Han takler det å stå alene greit enn så lenge å da blir det sånn. Jeg er lei meg og trist.

Det er rart hvordan disse firbente sniker seg inn i hjertet å tar en helt enorm plass. Jeg er takknemlig for at akkurat hun kom til meg og for at vi fikk alle de årene vi fikk sammen.

💜

Kanskje var det en mening med det.

Jeg har slitt og sliter enda med det faktum at fingeren min er borte, ødelagt og aldri vil bli det samme igjen. Dette året har virkelig vært en eneste stor nedtur helt frem til nå.

Det har vært utrolig smerter, søvnløse netter og utallige dager hvor jeg har trengt hjelp til alt mulig. Frustrerende, irriterende og overhodet ikke forenlig med det jeg er vant til.

Sakte men sikkert lærer jeg å bruke hånden igjen men det er midlertidig. Neste operasjon er om knappe 4 uker.

2018 var året som skulle blir så bra men som startet helt forferdelig. 7 måneder har gått og idag tenker jeg tilbake. Det tar tid. Det har vært en tålmodighetsprøve.

Men akkurat ikveld har jeg et smil og jeg klarer ikke å tenke på noe annet enn at det kanskje var en mening med alt dette. Jeg vet ikke men alt blir liksom litt enklere å takle når man får litt positive ting innimellom og det har vi virkelig fått de siste dagene.

Jeg har fire fantastiske barn, en herlig mann som jeg snart er gift med og sammen skal vi flytte inn i verdens fineste hus.

Så ja. Akkurat idag føles det som om det er en mening med alt som skjer.

💜

Endelig er de hjemme igjen.

Igår kom endelig gullene mine hjem. Jeg har savnet de masse og det var utrolig godt at de kom hjem. De har nok hatt en fantastisk ferie med pappa'n sin og kunne fortelle om utrolig mye forskjellig de har gjort. Rett og slett en herlig ferie.

De var meget spente på huset og ble litt skuffet når de fant ut at vi ikke hadde fått nøkkelen enda. Det gikk bra når vi dro bort dit og de alle tre fornøyd kunne titte gjennom vinduene på rommene sine.

De er strålende fornøyde og syns nok at vi kunne flyttet inn igår. Heldigvis er det ikke så altfor lenge til uansett.

Dagen idag går med til litt pakking og masse kos og lek med alle gull. Eva Amanda var helt i himmelen når storesøsknene kom hjem igjen. Så blid og glad for å få leke med de.

Det varmer mammahjertet å se hvor gode og snille de er med hverandre og ikke minst hvor stor glede de har av hverandre.

💜

Det blir annerledes.

Jeg har veldig få venner men en desto større familie og er det en ting jeg har har lært de siste årene så er det hvem som virkelig står meg nær. Mine foreldre, mine søsken og de få vennene jeg har betyr alt for meg.

Gleden er jo derfor veldig stor på de store dagene i livet. Når de i tillegg vil bidra alle sammen føler jeg meg utrolig heldig. Og det er akkurat det samme på Rolf sin side.

Når det kommer til hvem som skal følge meg opp visste jeg at denne gangen ble kanskje litt annerledes og etter å ha tenkt meg nøye om så blir det ikke min kjære pappa men bror.

Det fordi at det forholdet vi har er ubeskrivelig. Han betyr utrolig mye for meg og det føles veldig riktig at han skal følge meg opp kirkegulvet.

Misforstå meg riktig, pappa er pappa'n min og han skal selvfølgelig ha sin plass denne dagen. Han fulgte meg sist gang og det er nok derfor det føles godt å gjøre det litt annerledes nå.

Jeg gru gleder meg og er kvalm når jeg begynner å tenke på lørdagen. Så mye spenning og jeg bare vet at både jeg og Martin kommer til å gå opp det kirkegulvet med like mange tårer hver. Han er nemlig en person som blir like lett rørt som meg.

Så det blir litt annerledes men allikevel helt fantastisk.

💜

Jeg skal love dere at der er vanskelig.

Vi skulle vært i full planlegging av bryllupet nå. Det er nøyaktig seks dager igjen og vi prøver. Hver eneste dag setter vi oss ned for å finne ut av ting. Også sklir det bare over på huset.

Hvilken farge skal vi ha her? Hvem skal ha rom der? Hva trenger vi? Så etter flere dager dro vi rett og slett på handletur for å roe oss ned litt. Ungene har fått nye senger og litt stæsj. Jeg er riktig nok veldig for å arve eller kjøpe brukt men hele livet har mine tre gull arvet. Og nå var det dems tur til å få nye ting.

Det er vanskelig å konsentrere seg om bryllup. Dette huskjøpet er så stort for oss og når vi i tillegg har fått lov å begynne å sette ting i låven så er det vanskelig. Vi har kjørt et lass alt og er strålende fornøyd med det.

Denne uken skal vi planlegge bryllup eller i hvertfall jeg. Rolf skal jobbe så da blir det kanskje lettere? Når vi ikke kan spore hverandre av? Vi får se.

Bryllup blir det og det blir nok akkurat som vi vil det også.

Imorgen kommer trekløveret mitt endelig hjem og jeg gleder meg skikkelig.

💜

I natt fikk jeg ikke sove.

Det er ingen tvil om at det foregår veldig mye i livet om dagen. Om bare knappe 9 dager gifter vi oss og om 3 uker skal jeg opereres igjen forså og overta huset nesten samme uke. I tillegg til at verdens vakreste nå er borte så blir det uendelig mye følelser.

I natt fikk jeg ikke sove. Jeg begynner nok å bli litt småstresset over alt som må fikses så klokken fire stod jeg opp og gikk for å få en oversikt. Det er liten tvil om at jeg er best uten forstyrrelser og under bittelitt press.

Dermed er nå handlelappen med det som står igjen til bryllupet klart. Regninger betalt og liste over det som skal handles inn til huset er i boks.

Som den listepersonen jeg er så gir det ro i sjelen.

Nå er klokken halv seks og jeg sitter ute på terrassen å ser solen stå opp, hanen ønsker en ny dag velkommen og trollet tusler fornøyd rundt å spiser.

Dagen idag skal jeg bruke på å steke opp noe av maten og få litt oversikt.

Og er jeg heldig så får jeg til å sove bittelitt når minstemor tar duppen sin.

Hender det du ikke får sove?

💜

En drm er gtt i oppfyllelse.

Igår var en helt sinnsyk dag med alle følelser i sving. Vi startet jo dagen med å si farvel til prinsessa og var utrolig lei oss på grunn av det. Så ringte banken for å fortelle at de kunne gi oss lån.

Vi var jo på visning på søndag og hadde bestemt oss for at vi virkelig ville ha det huset. Det er helt fantastisk og vi falt fullstendig. Nå stod det jo bare på en budrunde. Og den satte igang hele kroppen og hodet. Det var den mest stressende timen jeg har hatt i mitt liv, men allikevel så veldig verdt det.

Vi er nemlig nå huseiere. Vi vant budrunden og om en måneds tid kan vi flytte inn i vårt eget fantastiske hus. Vi gleder oss.

Det er stort, med eget rom til alle ungene og masse tumleplass ute. Jeg kan ha med meg trollet mitt og hønene og vi kan virkelig få det fint der.

Nå er det bare begynne pakkingen, for vi skal tross alt gifte oss og jeg skal operere en gang til før flyttelasset går. Med andre ord så er tiden litt knapp. Med det går så fint.

Nå svever vi på en sky og vi er virkelig fornøyde.

💜

N kan du endelig hvile.

Idag har du endelig fått hvile. Idag er du endelig i hestehimmelen uten smerter og med alt det grønne graset du kan forestille deg.

Du fortjener å ha det godt. Jeg så roen din når kroppen slappet av, jeg så det i øynene dine at nå var det på tide.

Min elskede kjære prinsesse. Gull verdt for meg. Helt enorm stor i både kropp, humør og personlighet.

Idag er du smertefri, idag sovnet du stille inn.

Nå er det over og du kan hvile.

En bit av hjertet mitt har sluttet å slå, mange tårer renner idag. Jeg har sagt farvel til min herlige frøken. Som har båret meg rundt, holdt meg oppe og alltid vært der.

Idag triller tårene for deg. Men jeg vet at dette er det beste for deg.

Hvil i fred min vakre prinsesse.

💜

Denne sommeren.

Sand i mellom tærne hver eneste dag, sol, varme, strand og bading. Det er alt vi har gjort. Ingenting for noen, alt for oss. Vi har ikke vært på ferie i år heller. Men vet du hva? Vi bor jo i verdens fineste bygd, med friluft, strender, sol, båt, bading, sandslott og lek. Og alt sammen rett utenfor døren vår.

Jeg kommer til å huske denne sommeren til evig, fordi jeg har lagt bort telefonen, jeg har sett mine barn, de har vært med meg. Denne sommeren hoppet Jenny Aurora rett uti vannet uten badering og alt som er. Hun har nesten lært seg og svømme. I år har Izac André endelig turt å hoppe fra brygga og Celine Amalie har blitt mye tøffere enn hun har vært.

Vi har ligget hele dager på stranden med mat og drikke, vi har hatt dager hvor vi har stått opp, gått dit forså å gå hjem til kvelden og legge oss. Vi har lekt, spilt uendelig mange runder med kort og vi har bare vært sammen.

For oss har denne sommeren vært magisk. For oss har den vært alt. De har hatt to fantastiske uker hos pappa'n sin og har igjen litt ferie der før vi skal ut på litt eventyr etter det.

Denne sommeren har vi ladet batterier, vært sammen og vært med venner. Denne sommeren har vi kjent hva nærområdet har å by på og for oss har det vært alt.

For i bunn og grunn har vi gjort det ferier handler om for oss. Nemlig det og være sammen.

💜

I disse trketider.

Er det noe som engasjerer meg så er det norsk landbruk. Og denne tørken og de konsekvenser det har engasjerer mange. Det er hundre meninger og enda flere som virkelig sliter. Jeg har jo egentlig ikke noe problem i det hele tatt sett i forhold til de som produserer mat i stor skala. Men allikevel kjenner jeg på det. Skikkelig.

Det finnes virkelig ikke mye fór å oppdrive og mine dyr må jo ha mat selvom de er få. Det er ikke lett å få tak i. Heldigvis har jeg ordnet meg men allikevel klarte jeg ikke slappe av.

Det er jo ikke riktig og ikke gjøre noenting. Jeg har jo som jeg skrev tidligere vurdert frøkna mi i flere vintre og når helsen hennes er så dårlig og det i tillegg blir forkrise så er valget tatt. Hun skal få slippe.

Jeg har som skrevet ordnet meg fór men føler for å bidra. Dermed hev vi oss rundt og fikk tak i slå maskin og noe jord. Vi har klart og få inn en del høy. Riktig nok ikke noe mer enn ei uke. Men det frigjør litt fór som andre igjen kan få brukt for.

Jeg er nemlig sånn, når jeg blir engasjert må jeg gjøre noe. Eller jeg har ikke gjort noe men Rolf og gode venner har fått inn høy. Og vi kommer til å fortsette. En grøftekant her og en grøftekant der kan frigjøre en rundball eller to som kanskje kan redde en bonde som trenger det mer enn meg.

Vi kan alle gjøre litt, ikke sant?

Samvittigheten min er i allefall lettere når jeg vet det er gjort en innsats for både felleskapet og meg selv. Så får vi se. Hvem vet? Kanskje vi klarer oss selv i år og alle de rundballene jeg har kjøpt kan komme til nytte hos noe  andre.

Det får vi se. Men som skrevet. Alle kan gjøre noe.

💜

10 mneder.

Idag er veslemor hele ti måneder. Selvom hun er inne i et skikkelig utviklingstrinn som det så fint heter så pleier hun å være en eneste stor blidfis. Det er riktig nok en ukes tid siden blidfisen forsvant og ble erstattet av et monster jeg ikke aner hvem er. Et som bare skriker, ikke vil sove og dårlig matlyst. Jeg trøster meg med at det går over men jammen gjør en uke uten søvn i konstant sutring noe med hodet mitt altså.

Men den vanlige lille blidfisen vår har nå begynt å sitte selv, hun reiser seg opp etter ting og hun kryper og kommer seg frem overalt. Hun er en særdeles aktiv frøken som elsker å være ute. Da er livet komplett.

Hun kan si mamma, pappa, hei hei, hadet og pus. Hun elsker dyrene våre og hun er med overalt der det skjer noe.

Det er bare to knappe måneder til hun blir et år og jeg aner ikke hvor det året har blitt av. Men hver dag med denne skjønnheten og søsknene hennes er en dag i paradis.

Ti måneder allerede. Jeg klarer ikke å forstå.

💜

Badeglad rmling.

I år er det utrolig varmt og vi har vært masse nede å badet, både hos naboen og på stranden lenger bort. Vi har selvfølgelig hatt med Millien vår.

Hun elsker å bade og løper ned til vannet før vi får tenkt oss om. Hun bader både mer og lenger enn vi gjør og svømmer som en gud.

Idag tikket det inn et bilde på Facebook av naboen som hadde besøk av en liten rømling. Det viste seg at Millie hadde tatt seg en tur ned for å bade på egenhånd.

Rolf kjørte rett ned å hentet henne. Hun var knall fornøyd med egeninnsats og verdens lykkeligste frøken når hun kom hjem. Det vil si. Helt til hun måtte sitte i bånd. Nå er det nemlig båndtvang og om hun stikker av sånn så må hun faktisk i bånd. I hele kveld har hun ligget å syns synd på seg selv.

Og det blir nok bånd imorgen også. Vi får heller tusle ned med henne innimellom.

Skjønne lille rømling.

💜

Jeg tror din siste tid er her.

En del av det med å ha dyr er å se dems behov, dems lykke og smerter. En del av dette er å være der nok til å sette en stopper for når det er greit å la det gå videre og når man skal ende. Vi er der nå. Jeg har sett det komme. De tre siste vinterene har du hanglet litt. Kroppen din liker ikke kulden lenger. Kroppen din orker ikke bli satt igang flere ganger og du er sliten. Du er stiv, du har ikke de bevegelsene du skal ha lenger. Du er blitt gammel.

Jeg har sagt det flere vintere at tiden din er på hell. Jeg ser du sliter og når du nå takler 15 pluss grader dårligere enn du burde så vet jeg hva jeg burde gjøre. Men det er så vondt. Det er så vanskelig. Allikevel så vet jeg at jeg kan ikke holde deg her for min skyld. Jeg vet at det er egoistisk. Og jeg ønsker ikke å se smertene dine.

Du har hatt et lykkelig liv hos meg. Hos oss. Du har hatt fantastiske områder å gå på, blitt dullet med av ungene og vi har hatt noen turer som er helt enorme. Jeg har så mye fint å tenke på når jeg tenker på deg og jeg vet at du har hatt det fint hos meg.

Jeg skriver jeg tror din siste tid er her men innerst inne så vet jeg. Innerst inne så vet jeg hva som skjer. Jeg vet at dette blir din siste sommer og jeg vet at det er det beste for deg. Det gjør så vondt. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal få sagt det til ungene. Du er så nydelig, så vakker og snill men jeg kan ikke la deg ha vondt lenger.

Inntil for noen uker siden tenkte jeg å sette deg igang igjen. Så kom varmen og du strålte enda mer enn før. Derfor vet jeg nå etter normale temperaturer at du klarer ikke en vinter til. Og jeg vet ikke hvordan jeg skal takle det.

Nå skal du få gå noen uker til på grønt gras også skal du få slippe. Denne siste sommeren skal du få bare kose deg.

Det gjør så vondt og hjertet mitt er knust men jeg må se deg. Jeg må tenke på deg og ditt beste. Ikke mine behov for å ha deg her.

Din siste sommer er her nå og sammen skal vi nyte den.

💜

N nrmer det seg.

Idag er det nøyaktig fire uker til vi gir vårt ja, fire uker til vår store dag, fire uker til det virkelig er deg og meg for alltid.

Nå har vi begynt forberedelser. Hele stuen er full av glass, flasker, blomster, bordkort, pynt og annet dill. Jeg koser meg.

Det er ganske mye som må ordnes men nå tror jeg at jeg har en plan. Rolf sier seg enig i det meste og lar både meg og ideene mine få fritt spillerom. Jeg håper det blir så koselig som jeg har tenkt det.

På en annen side spiller det ingen rolle. Som sagt før så trenger jeg jo bare han, familien vår og alle vennene våre for at dagen blir perfekt.

Vi gjør små ting hver dag og tilslutt er vi nok ferdige, men jeg vet at de neste fire ukene vil alt være fult og hulter til bulter med pynt, kjoler, sko og diverse som må være klart til dagen.

Også her inne vil jeg nok vise frem litt, så det blir nok endel bryllupskriverier her også.

Følg meg gjerne på Instagram hvor jeg oppdaterer litt oftere. Du finner meg under malinslandligeliv der og.

💜

For en uke.

Etter en uke med dårlig søvn og en Eva Amanda som har vært svært utilpass så endte vi opp på legevakten natt til fredag. Feberen herjet i den lille kroppen og hun bare skrek og for henne er det veldig unormalt.

Men det viste seg fort hvorfor. Hun har nemlig streptokokker og fikk en penicillin kur. Legen kunne jo også se at dette ikke var første gang noen i vår familie har hatt det den siste tiden og anbefalte oss å ringe legen morgenen etter å få testet alle.

Som sagt så gjort. Så nå sitter vi her da, med to barn på penicillin og jeg selv er avventende. Jenny Aurora og Eva Amanda er syke mens Izac André er på bedringens vei. Jeg og Celine Amalie er ikke kommet så langt at det er noe enda, men om vi ikke er bedre til uken så må vi på nytt til legen.

Så da er det bare å vente. I mellomtiden spiller vi kort og bare koser oss. Det er ikke noe særlig å være syke men med riktige medisiner som vi nå har fått så går det fort over.

💜

Det er virkelig sommer.

Nå er det så varmt og vi er lykkelige for å ha ferie. Vi bor på stranden for det er det eneste som går ann i denne varmen. Vi nyter. Ungene er som fisker og de legger seg med innskrumpa hud og et smil om munnen hver kveld. For andre året på rad har vi hjemme sommer og jammen er det godt.

Idag er det meldt 30 grader i skyggen og dermed er det en ny dag på stranda. Vi skal riktig nok ikke dit vi pleier men litt lenger bort. Veldig greit å variere litt.

Lillemor sover dårlig i varmen og har i tillegg litt feber på grunn av tenner så da er vi oppe og kan lage vafler, kjeks og pakke med oss masse drikke. Det er viktig.

Noen ganger så kjenner jeg på at vi virkelig ikke trenger annet enn dette mens andre dager hadde det vært deilig og reise bort.

Vi skal ut å farte litt i helgen og i løpet av sommeren blir det Tusenfryd. Men ellers skal vi være hjemme. Jeg kjenner litt på dårlig samvittighet ovenfor barna fordi vi bare er hjemme, samtidig ser jeg jo at dette er godt for de.

Hvordan er sommeren deres? Er det varmt?

Nå skal jeg lage ferdig alt og fikse en god frokost til barna våkner før vi rett og slett drar for å bade. Der blir vi nok idag!

💜

Flinke barn og stolt mamma!

I helgen var det tid for gradering på alle tre gullene. De stod opp tidlig og fikk i seg en skikkelig god frokost. Eggerøre eller havregrynspannekaker. Vi pakket mat, frukt og masse drikke før vi dro avgårde.

De begynte kl 10.00. Etter mange timer med både gradering og å se på de som har høyere grad enn dem selv kunne de fornøyd motta diplom og nye farger på beltene sine. Med andre ord så bestod de alle tre.

De er ivrige og alle tre vil veldig gjerne fortsette så da får de selvfølgelig det. Det er god trening både for struktur og helsen.

Jeg er skikkelig stolt av de alle tre og syns det er kjempe gøy at de vil drive med noe. Når jeg i tillegg ser hvor flinke de er til å oppmuntre hverandre så blir jeg utrolig glad.

Izac André har nå grønt belte mens jentene har gult. Og de har planer om å fortsette.

Tusen takk til alle de som står på for at mine og andres barn skal få trene. Det er noen skikkelig ildsjeler og en helt fantastisk klubb som virkelig ser hvert barn for den de er.

Jeg er så glad for at akkurat dette tilbudet finnes i vår kommune.

💜

9 mneder.

Idag er blidfisen vår hele 9 måneder. Hun er blitt så stor og kommer seg nå endelig fremover. Hun har humøret på plass men jaggu har hun et voldsomt temperament. Hun er forsiktig, nysgjerrig og kommer med de utroligste grimaser.

Hun har blitt hele 71 cm lang og 8500 gram. Tenk at om få måneder blir du hele 1 år. Det er vilt hvordan tiden flyr.

Hun virkelig elsker å henge på søsknene sine og det aller beste er når de vil leke med henne.

Hun sover fortsatt natten lang men i det siste nesten ingenting på dagen.

Hun er virkelig noe for seg selv og bringer frem både latter og smil i løpet av en dag.

Bitte lillemor er blitt så utrolig stor.

💜

Skolejente.

Forrige uke var vi på førskoledag og barnehageavsluttning med Celine Amalie. Jeg kan ikke tro det. Fra høsten av har jeg tre skolebarn. Tiden har gått så veldig fort.

Det var en stolt jente som fikk på skolesekken og tuslet inn i klasserommet. Litt skummelt ble det når mamma og pappa skulle gå men det hadde gått kjempe fint. Jeg er så stolt av den jenta du er. Så snill og god. Så omsorgsfull og full av gode ord.

Jeg kan ikke tro hvor stor du er blitt. Og jeg vet du gleder deg masse til skolen begynner. Til og få ta bussen med de andre og til å få være med de å leke.

Om en uke tar vi sommerferie og den skal du få nyte både hos oss og hos pappa. En siste lang og god ferie før alvoret begynner og du er skolejente.

💜